Bill Gross (68), grunnlegger av verdens største obligasjonsforvalter Pacific Investment Management Company (PIMCO), mener det er svært få steder i verden man kan plassere pengene sine trygt.

Foretrekker amerikansk gjeld
Likevel fremstår USA som det beste av dårlige alternativer, hevder han i et innlegg på selskapet nettsider.

«Det er få svært rene skjorter i denne verden. Det er kritisk å time investeringene i markedet og for øyeblikket anses USA å være de reneste. Derfor eier PIMCO dem», skriver Gross.

Ting kan likevel forandre seg, og en rose i full blomst, vil visne med tiden, påpeker han. Et godt navn kan bli uthengt og man kan gå glipp av en stor mulighet til å endre skattepolitikken på et par år.

«Gjeldskrisen bør anses som global i stedet for regional, og investorene bør innse at rene skitne skjorter derfor ikke varer evig. Over tid, kan de måtte skifte navn, kredittvurdering eller i det minste deres rykte som tørkestativ», skriver PIMCO-toppen.

Oppmerksomhet på tilbakebetaling
Forvalteren regner ikke noen papirer som trygge.

«Ikke bare banker og forsikringsselskaper men også nasjonale stater kan ikke lenger stoles på for å garantere tilbakebetaling av den investerte kapitalen, for ikke å snakke om avkastning på investeringen», skriver han.

Han mener gjeldskrisen som verden nå er inne i til slutt bare kan løses på to måter; 1) ta tapene 2) trykk mer penger og la prisstigningen gjøre resten. Begge løsningene er som gift for obligasjonseierne, som gjør løfter om god yield komisk, mener Gross.

«Internasjonale investorer har vært fiksert på historiske sykliske trender og ikke på den langsiktige dynamikken i gjeldsnedbyggingen. De har derfor ikke fått med seg er at økonomiene og deres finansielle markeder historisk har tatt flere tiår i motsetning til flere år for å normalisere seg når det skjebnesvangre grepet av for mye gjeld gir utløp for ødeleggelse av kapitalismens evighetsmasking", sier han.

Gjelden er ikke borte
Forvalteren er åpen for at en gjeldskrise kan kureres med mer gjeld, men kun hvis de opprinnelige gjeldsnivåene er fornuftige og i stand til å gjenopplive den følsomme balansen mellom kreditor og lånetaker - der begge tror de har fått en god deal.

Verre er det når gjelden i prosent av verdiskapningen, eller gjeldsgraden i prosent av husholdningenes inntekt eller lånestrukturen er ubalansert. Da kan det velsmurte kapitalistiske maskineriet fuske, eller, som i Hellas, gå seg fast, påpeker Gross.

«Dét skjer når en gjeldskrise ikke kan kureres med mer gjeld, om det er i form av kvantitative lettelser eller billiglån til bankene, eller implisitte brannmurer bestående av eurobonds, stabiliseringsmekanismer, verdensbanken eller hvilken som helst annet byrå som antas være god for pengene», skriver forvalteren.

«Faktum er at den nåværende byrden av global gjeld kun lettes såvidt med nullrente-nivåer. Ingenting av det, annet enn bankenes frivillige ettergivelse av gresk gjeld eller andre mindre verdier av private amerikanske boliglån har blitt utslettet i perioden etter Lehamn-kollapsen; det har bare blitt overført fra én lomme til annen», skriver han.

Les også:
- Europa er kun en lokal kreftsvulst (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.