USA fører en polikk som svekker landets egen valuta, og driver opp valutakursene i resten av verden, mener USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan.
I en kommentar i Financial Times før G20-møtet starter i Seoul, skriver Greenspan at Kina også holder den kinesiske valutaen yuan kunstig lav. Det skaper et press på andre lands valutaer for å styrke seg, og dermed også handelsproteksjonisme.
Han kritiserer Kina for å hindre yuanen i å styrke seg, og sier at det reflekterer et misforstått syn om at en svak valuta er nødvendig for eksportvekst og politisk stabilitet.
Vil ikke ta ansvar
- Kina har blitt en betydelig økonomi de siste årene. Men landet har likevel ikke valgt å påta seg forplikelsen som dets økonomsike status tilsier, skriver Greenskan i kommentaren.
- USA driver også en politikk for svakere valuta, skriver han.
Dermed henger Greenspan seg på andre kritiske røster, som mener at den amerikanske sentralbanken Feds massive pengetrykking gjennom gigantkjøpene av statsobligasjoner.
Både investorlegende Marc Faber og renteguru Bill Gross har tidligere tatt til orde mot Feds pengetrykking.
Les også: - Nå kommer "crack-up boomen" og - Slutten på et 30 år langt bullmarked
En dollar koster torsdag morgen 5,87 kroner. En euro koster 1,38 dollar.
Alle tjener på det
Flere mener at den voldsomme dollarstrømmen inn i markedene bidrar til å destabiliserer kapitastrømmene.
Barack Obama avviste igår anklager om at USA bevisst forsøker å svekke dollaren. En sterk amerikansk økonomi er til fordel for alle, sa han.
«Når alle nasjoner gjør sitt, tjener alle på økt vekst», fastslår Obama i et brev han har sendt til lederne i G20-landene, ifølge NTB.
I brevet forsøker han å løfte fram ubalanse i handelen som tema i stedet for valutapolitikk.
Les også: - Sterk økonomi i USA er bra for alle
På kollisjonskurs
I natt startet toppmøtet for statslederne i G20 i Seoul i Sør-Korea. Øverst på agendaen står temaet som har vært blant de heteste i finansmarkedene denne høsten; valutakrigen.
USA og Kina spiller hovedrollene i konflikten der de tradisjonelle industristormaktene står på den ene siden og de fremvoksende økonomiene på den andre.
Vesten sliter de store økonomiene fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen. Lavt aktivitetsnivå og moderate vekstutsikter gjør at mye av kapitalen i verden finner veien til de nye vekstlokomotivene i verden.
Bremser hot money
Investorenes jakt på avkastning har ført til at flere av de fremvoksende økonomiene er i ferd med å innføre begrensninger på utenlandske investeringer. Så langt har Brasil innført en skatt på seks prosent for utlendinger som investerer i obligasjonslån utstedt i landet. Indonesia har innført krav om at investorer må minimum eie en obligasjon i en måned, mens Thailand har introdusert skatt på investeringer.
Denne uken varslet også den kinesiske sentralbanken at den vil få forsøke å få bukt med såkalt "hot money" fra utlandet. "Hot money" er penger som blir flyttet mellom ulike markeder i et forsøk på å sikre høyest mulig avkastning på kort sikt.
Les også:
<b>Kina vil bremse &quot;hot money&quot;</b>
<b>Valutakrigen kan eskalere</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.