Norsk økonomi er preget av en todeling, der næringer som er knyttet til olje - og gassindustrien går så det suser mens andre grener av næringslivet sliter med tøff konkurranse fra utlandet og sterk krone.
Tirsdag gikk Norges Handelshøyskoles vårkonferanse av stabelen i Bergen og et av spørsmålene som ble diskutert var nettopp om Norges oljeavhengighet utgjør et problem.
-En deling av økonomien, der noen deler går godt og ekspanderer mens andre deler sliter, er normalt og egentlig ønskelig. Vekst i noen næringer vil fortrenge næringer som har dårligere lønnsomhet. Slik vil og bør det være, sa forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk Sentralbyrå (SSB) under sitt innlegg.
Omstillingen kommer
Hægeland påpeker at oljevirksomheten i dag påvirker norsk økonomi direkte gjennom to hovedkanaler: Gjennom selve aktiviteten knyttet til utvinningen og gjennom bruken av oljeinntektene.
For aktiviteten i norsk økonomi betyr i dag etterspørselen knyttet til petroleumsutvinningen trolig mer enn statens bruk av oljepenger, slår han fast.
Men mens handlingsregelen sikrer en gradvis oppbygging av reserver, vil etterspørselen fra oljevirksomheten på et tidspunkt avta. Det vil kreve en storstilt omstilling.
-Uten en deling av økonomien ville vi ikke klart å hente opp oljen eller bruke inntektene. Spørsmålet er om en nødvendig og ønskelig deling av økonomien i dag kan skape problemer i fremtiden og om vi bør justere delingen i dag for å avdempe de problemer som kan komme i forbindelse med en omstilling, sier Hægeland.
- Den største utfordringen med hensyn til et Norge etter oljen er ikke knyttet til at bruken av oljeinntekter, men til de direkte impulsene fra etterspørselen knyttet til petroleum som på et eller annet tidspunkt blir svært små. De ressursene som i dag er knyttet til oljevirksomheten må finne alternative anvendelser. Det er viktig å huske at petroleumsvirksomheten legger beslag på mye produktiv kapasitet fordi lønnsomheten der er høy, sier han.
Svært lønnsom
SSB-direktøren understreker at vi i dag kan dempe delingen ved å redusere bruken av oljepenger eller redusert investeringer i petroleumssektoren. Spørsmålet er om vi bør gjøre det, mener han.
-I dagens situasjon, med høy aktivitet på sokkelen samtidig med lav vekst ute, er todelingen synlig i makro med god vekst i norsk økonomi, men ikke eksporten. Konjunkturene forsterker omstillingen som følger av en boom i ressursnæringene og det er egentlig svært lite myndighetene kan gjøre med det. En vekst ute kan vi ikke påvirke og oljeboomen i Norge er i all hovedsak bestemt av tidligere vedtak man egentlig ikke bør gjøre noe med, sier Hægeland.
Hægeland mener derfor Norge har håndtert oljerikdommen på en god måte.
-Vi kan begrense todelingen ved å spare grunnrenten og det gjør vi. Det er kanskje det viktigste bidraget myndighetene kan iverksette. Et annet bidrag er å gjøre økonomien mindre lukket slik at impulsene flytter seg til andre land enn Norge. Det har vi gjort i to trinn. Norsk petroleumsvirksomhet er blitt mer konkurranseutsatt og arbeidsmarkedet er blitt vesentlig mer åpent gjennom fri innvandring gjennom EØS, sier han.
Paus kaller rikingene «fjols»
Skal gjøre yuan til verdensvaluta
BMW gjenoppliver en gammel skjønnhet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.