En valutakrig kan utvikle seg til handelskrig, mener eksperter.
Det eneste man kan forvente fra møtet, som finner sted i Sør-Korea, er et utvannet kommuniké, tror Robert Bergqvist, sjeføkonom ved SEB. Han tviler sterkt på at det vil komme et gjennombrudd som kan bidra til å rette opp ubalansen i verdensøkonomien.
- Hold forventningene nede, ellers blir dere skuffet, sier han.
Torsdag avviste India, Russland og Tyskland et forslag fra USA om numeriske mål for hva som er et «bærekraftig» handelsoverskudd og -underskudd. Slike tiltak vil ifølge USA kunne bidra til å skape større balanse i den globale økonomien og hindre at enkelte land bruker sin valuta til å skaffe seg konkurransefortrinn.
Øst mot vest
Valutastriden i verdensøkonomien står mellom den vestlige verden - med nullrentepolitikk, høy arbeidsløshet og vekstproblemer - og utviklingslandene, som på grunn av nullrentene i vest må håndtere en enorm kapitalstrøm.
Kapitalen drar, via valutamarkedet, ned utviklingslandenes konkurransekraft. Den risikerer også å skape økonomiske bobler på utviklingslandenes hjemlige markeder.
Bergqvist konstaterer at den hardere retorikken og konflikten på valutamarkedet har tiltatt foran helgens møte.
- Slik bruker det ikke å være. Dette er virkelig en alvorlig sprekk innen G20.
Ødeleggende handelskrig
Tonen ble skjerpet da Brasil tidligere i høst vedtok å legge skatt på utenlandsk kapital. Begrunnelsen fra brasilianske myndigheter var at «det pågår en internasjonal valutakrig».
Siden da har flere andre utviklingsland fulgt Brasils eksempel, mens land som Japan og Sør-Korea har gjort store inngrep for å få ned verdien på sine respektive valutaer.
Mange frykter at valutakrigen kan gå over i en handelskrig, der land innfører toll og avgifter for å beskytte sin egen industri. Dette vil igjen ha en ødeleggende effekt på internasjonal handel.
I en slik handelskrig vil ingen bli vinnere, med unntak av enkelte dristige spekulanter på valutamarkedet.
- Vi beveger oss i feil retning, definitivt. Fortsetter man i samme retning som denne trenden, er det tilbake til 1930-tallet, sier Bergqvist.
Nytt program
Problemene har blitt ytterligere forverret etter at Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) har signalisert at et nytt program for støttekjøp av statsobligasjoner er på trappene. Det vil kunne stimulere veksten og motvirke den stigende arbeidsledigheten, som nå nærmer seg 10 prosent.
Bare snakket om disse tiltakene har senket dollaren, som siden i sommer har mistet nesten en femdel av verdien mot den svenske kronen.
Kinas uventede renteheving tidligere denne uken, den første på nesten tre år, tolkes av noen som et første skritt mot et oppgjør med USA. Høyere rente øker presset mot Kinas yuan, som har en fast vekslingskurs mot dollar.
Les også:
- USAs befolkning er på randen av opprør
<b>- Nå er vi i en valutakrig</b>
<b>- Amerikanere er rett og slett inkompetente</b>
<b>- Kina kjemper en defensiv krig</b>
<b>- Det siste vi trenger nå</b>
<b>Nytt våpen mot spekulantene</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.