Markedene verden over preges igjen av frykt og uro.

Den kraftige statlige gjeldsoppbyggingen i Europa har servert markedene enda et problem, på tross av at gjeldsoppbyggingen i utgangspunktet var ment som en måte å redde markedene på under forrige krise.

- Man kan se på dette enten som en ny krise eller som en fortsettelse av krisen som en konsekvens av tiltakene, sier valutaanalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets

- Man glattet over krisen ved å stimulere banker og markeder og sørget dermed for at investorene ikke tok så store tap som de kanskje burde. Hadde de ikke gjort det kan det hende at verden hadde sett svært annerledes ut, legger han til.

Kredittmarkedet er ikke så veldig optimistisk akkurat nå.

Damned if you do...
For det er liten tvil om at myndighetene både i Europa og USA ikke har mye penger til å sprøyte inn i markedene dersom gjeldskrisen blir like dyp som finanskrisen.

- Det er godt mulig at uten tiltakene så hadde verden vært et mindre bra sted å bo, men da hadde man også hatt mer å trå til med nå fordi man da ikke hadde hatt så stor statsgjeld. Det er blir litt "damned if you do, damned if you don't", sier han.

Han peker på at myndighetene nok ønsker å gjøre alt de kan for å stimulere finanssystemet og få opp likviditeten i markedene nok en gang.

- Men man kan imidlertid undre seg over hvordan de skal få det til, sier han.

Vil ikke være dommedagsprofet
En måte er å utvide ordningene man hadde under finanskrisen, og tilføre likviditet gjennom sentalbankene.

- Men jeg er litt tvilende til hvor mye de ulike landene kan gjøre, nettopp fordi de allerede er strukket på statsgjeld. Jeg skal ikke være dommedagsprofet, men kredittmarkedet er ikke så veldig optimistisk akkurat nå, sier han.

Innhentingen etter finanskrisen har vist seg å være svært skjør, og frykten for at oppgangen ikke kunne stå på egne ben uten stimulanse har virkelig slått til denne uken. Den amerikanske sentralbanken har allerede så smått begynt å trekke inn sin stimulanse, mulighens for tidlig.

Ikke et godt tegn
- Likviditeten i markedet har blitt ganske mye dårligere igjen. Økningen i den amerikanske pengemarkedsrenten er høy, og Fed har begynt å trekke inn igjen likviditeten. Tiltakene er i ferd med å nedskaleres og det kan se ut til at det var litt tidlig, sier analytikeren.

- Hvis markedene ikke tåler at Fed går ut, er ikke det et godt tegn, legger han til.

At frykten nå når nye høyder kan leses ut fra den europeiske Itraxx-indeksen, som måler prisen på forsikring mot mislighold av ansvarlige lån til 25 europeiske banker.

- Indeksen er nå på 167. Den dagen Lehman gikk konkurs var den på 150. Kredittmarkedet har det altså nå verre enn da Lehman gikk konkurs. Det gir et perspektiv.

Les også:

Storsalg av norske kroner

Frykter eurosammenbrudd

- Hva skjedde nå? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.