- De lever et dobbeltliv.
Trond Einar Jacobsen er en av få som vet hva han snakker om når han forteller om Kinas skjulte elite - den såkalte "Gang of Princelings"; Kinas skjulte prinser.
Takket være sin kinesiske kone og hennes familie har han kommet svært tett på det som i realiteten er et helt lukket miljø for utenforstående. I mange år har han vært i omgangskretsen til Deng Pufang, sønnen til den avdøde kommunistlederen Deng Xiaoping.
Det har ført til utgivelsen av to bøker: "Sønnen", som handler om Deng Pufang, og "Kinas skjulte prinser", som handler om hvordan prinsene har skaffet seg de enorme rikdommene sine.
Jacobsen forteller om en gruppe mennesker som, etter å ha blitt torturert og fysisk skadet under kulturrevolusjonen på 60- og 70-tallet, er så livredde for en ny revolusjon at de har barrikadert seg i lukkede områder der de lever ut sine overdådige luksusliv.
- De lever som rike mennesker andre steder i verden. For ti år siden var de veldig flashy, men nå er de mer diskret. Det skyldes ikke bare at de er redde for en ny revolusjon i Kina. De husker også hvordan de ble anklaget for å være reaksjonære og ha en kapitalistisk tankegang under kulturrevolusjonen. I dag er dette ironisk nok blitt sant.
Livredde for revolusjon
Dette øverste sjiktet i det kinesiske samfunnet har gjerne to pass, med statsborgerskap i land som Canada og Australia i tillegg. Det er helt vanlig at de opererer med to eller til og med tre forskjellige navn – ett i Kina, et annet i Hongkong og et vestlig navn når de reiser til Sydney eller London. De har også gjerne hus i disse landene, og i Kina foretrekker de å bo i kort avstand til flyplassen, slik at de raskt kan komme seg ut av landet.
- De er livredde for en revolusjon, og vil ha muligheten til å bare reise. De regner sin rikdom som en form for livsforsikring, sier Jacobsen.
Som barn, svigerbarn eller barnebarn av de gamle toppene i kommunistpartiet har veien til ufattelig rikdom vært kort. Gjennomsnittsformuen til de 70 rikeste i folkekongressen er over én milliard dollar per hode.
- Og da har man ikke tatt med familiemedlemmene, der de største formuene ofte ligger, sier han.
Jacobsen mener det dreier seg om flere tusen mennesker, som har skaffet seg rikdom gjennom posisjoner i det halvstatlige næringslivet eller i partiet.
Først og fremst utenpå
Da Deng Xiaoping overtok makten etter Mao Zedongs død, bygget sønnen Deng Pufang opp sin formue. På slutten av 80-tallet ble han en av de rikeste i Kina. Senere, da store deler av kinesisk næringsliv ble privatisert, fulgte de andre prinsene hans eksempel, og mange av dem ble enda rikere. Dette skjedde i løpet av 90-årene, ikke lenge etter at de store demonstrasjonene på Tiananmen-plassen var blitt knust av Folkets frigjøringshær.
Nettopp da ingen lenger våget å protestere mot urettferdighet og maktmisbruk, klarte prinsene å sikre seg de mest verdifulle eiendommene i Kina.
De tok også kontroll over de største og viktigste virksomhetene innen bank- og finans, shipping og energi, råvarer og våpen, telekommunikasjon og media. Fordi verdiene egentlig tilhørte det kinesiske folk, kaller Jacobsen dette for verdenshistoriens største ran.
- I dag sies det at de største kinesiske bedriftene er statlige, men det er først og fremst utenpå, mener Jacobsen.
- Innerst inne, der hvor beslutningene tas, sitter det som regel en prins. Eller en prinsesse. Eller familien til en prins eller en prinsesse. De sitter i ledelsen. De sitter i styret. De sitter på store aksjeposter som de ikke nødvendigvis eier direkte, men som de kontrollerer via andre selskaper eller stråmenn som handler på deres instrukser.
Stor luksus
Det nye i 2012 er at prinsene ikke bare har sikret seg økonomisk, men også politisk makt. Fire av de syv nye medlemmene i Kinas mektigste organ, politbyråets stående komité, er i dag prinser. Den nye partisjefen, Xi Jinping, er i tillegg blitt formann i militærkommisjonen, et viktig organ som kontrollerer hæren. Tre av de siste offiserene som er forfremmet til fullverdige generaler i Folkets frigjøringshær, regnes også som prinser.
Prinsene godtar ikke å dele makten med noe organ som er uavhengig av kommunistpartiet, og derfor klarer ikke Kina å få bukt med korrupsjonen. At prinsene neppe vil innlate seg på noen politiske reformer, skyldes blant annet kulturrevolusjonen. Mange av prinsene mener at det som skjedde under kulturrevolusjonen er et argument mot ytringsfrihet og folkestyre.
Sensurer alt
Jacobsen peker på at prinsene er svært upopulære i også innad i kommunistpartiet, men at de smigres fordi de har makt og penger.
Kinesere flest vet at de eksisterer, men få tør å snakke om dem - langt mindre å skrive om dem.
- Alt som har med prinsene å gjøre, kan bli sensurert. Til og med navnene til mange av prinsene blir sensurert. I perioder har faktisk ordet ”Ferrari" også blitt fjernet fra internett, av frykt for at folk skal begynne å diskutere livsstilen til visse politikere og barna deres. For hvem er det som kjører Ferrari i Kina?
Les også: Her er Kinas fem største problemer
Hu frykter at korrupsjonen skal knuse Kina (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.