Verdensøkonomien er nær en ny depresjon, og hvis det blir virkelighet så skyldes det først og fremst en mislykket politikk, skriver Princetonprofessor Paul Krugman i en artikkel i New York Times i etterkant av helgens G20-møte i Toronto.
Krugman konstaterer at mens resesjoner er vanlige så er økonomiske depresjoner sjeldne, og at det bare er to perioder som kan betraktes som depresjoner; nemlig årene med prisfall og ustabilitet som fulgte den store panikken i 1873, og årene med massearbeidsledighet som fulgte etter finanskrisen 1929-1931.
- Vi er nå, frykter jeg, i de innledende fasene av en tredje depresjon, skriver Krugman.
Hvis det skjer tror Krugman at denne vil ligne mer på den «Lange depresjonen» på slutten av 1800-tallet, enn den langt alvorligere «Store depresjonen» på 30-tallet.
«Japan-lignende deflasjonsfelle»
Men kostnadene - for verdensøkonomien, og ikke minst for alle de millioner mennesker som mister jobbene sine - kommer likevel til å bli enorme.
«Og denne tredje depresjonen vil primært skyldes politisk feilstyring. Verden rundt er regjeringene bekymret for inflasjon, mens den virkelige trusselen er deflasjon, samtidig som de snakker om å stramme livreimen når det virkelige problemet er utilstrekkelige utgifter».
Krugman skriver at arbeidsledigeheten - særlig langtidsledigheten - fortsatt ligger på nivåer som ville blitt sett på som katastrofale for få år siden, og at det ikke er tegn til at ledigheten vil synke raskt.
«Og både USA og Europa har kommet langt i retning av en Japan-lignende deflasjonsfelle», skriver Krugman.
Les også:
- Alt er gjort galt
- 2010 kan ende i sorg
- USA kan "miste" et tiår
Slutterklæring full av unntak og betingelser
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.