Om to uker legges statsbudsjettet for 2013 frem. Det vil trolig inneholde en utgiftsside som, tradisjonen tro, har økt siden året før. De siste fem årene har de offentlige utgiftene økt med nær 300 milliarder, 40 prosent.
- Jeg tror det er mange av pengene vi bruker over statsbudsjettet vi ikke aner hva vi får igjen for, sier Leif Helland, professor ved Handelshøyskolen BI.
Det er ikke langt mellom sakene som ikke har utviklet seg som ønsket eller ventet. Sammenslåingen i Helse Sør-Øst er et av dem, utbyggingen av det nye nødnettet er et annet.
Kunne sjekket på forhånd
Helland underviser i blant annet politisk økonomi, og er opptatt av at norske politikere og velgere vet for lite om hva de får igjen for skattepengene.
- Det finnes relativt enkle måter å teste dette på, men det gjør vi ikke i det hele tatt i Norge, sier Helland.
Hans kjepphest er at vi ofte, og på relativt enkelt vis, kunne testet på forhånd om pengebruken ville være smart eller ikke. Trylleformelen heter "randomiserte eksperimenter".
Et slikt eksperiment innebærer at man trekker et tilfeldig utvalg av de enheter som for eksempel er berettiget til en stønad, for eksempel kommuner, og innfører ett og samme nye tiltak på samme måte i disse kommunene. Så sammenligner man det som skjer med de andre kommunene, der tiltaket ikke er innført.
Slik kan man få svar på om et bestemt tiltak fungerer tilfredsstillende eller ikke, og kan droppe det som ikke fungerer.
Gjør det ikke
Ifølge Helland, og hans kollega professor Rune Sørensen ved BI, sier man altså nei takk til denne informasjonen i Norge. De fremholder at vi ligger bak andre land i systematisk evaluering av reformer i offentlig sektor, og at det er dårlige nyheter for skattebetalerne.
- Problemet er at man gjennomfører reformen samtidig over hele landet, men uten å ha undersøkt effektene av det man gjør først, sier Sørensen, og føyer til:
- Denne måten å gjennomføre reformer på fører dessuten til at det blir vanskeligere å evaluere reformer etter at de er innført.
Listen er lang, og professorene nevner blant annet samhandlingsreformen, bruken av bistandsmidlene og endringer av klassestørrelser i grunnskolen.
- Det aller verste eksempelet er kanskje Nav-reformen. Der kjørte man på i storskala uten å gjennomføre forsøk. Ulike modeller kunne vært utprøvd i forskjellige kommuner. Nå er det vanskelig å si om dagens modell er bedre eller dårligere enn gårsdagens - eller de andre alternativene som ble foreslått, sier Sørensen
Gigantreformen der sosialtjenesten, Aetat og trygdeetaten ble slått sammen til en felles etat har blitt en historie om brutte behandlingsfrister, uklar og varierende saksbehandling, stressende og helseskadelige arbeidsforhold for de ansatte.
- Særlig når det er uklart om reformer har gode effekter så er det smart å innføre det i deler først, sier Helland til DN.no.
Les også: - Alle veiprosjekter blir feilaktig dømt ulønnsomme (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.