Norden-sjefen for I-shares, fondsforvaltningsselskapet Blackrocks satsning på børsnoterte fond, mener utviklingen i forventet levealder gjør at dagens pensjonsordninger ikke vil være tilstrekkelig for å finansiere pensjonsforpliktelsene som ligger 30-40 år frem i tid.
Hans bakteppe er at modellen for våre fremtidige pensjoner er gått ut på dato, og sparepengene vi har på konto forvitrer.
- Vi blir fattige gamle dersom vi ikke allerede nå planlegger for at man må ta mye større ansvar selv, sier Espeskog til DN.no.
- Folk må ta et helt bevisst valg i forhold til sin egen pensjon, spesielt når folk lever lenger enn da pensjonsmodellene ble laget, sier han.
Ingen garantier
Mens man i Norge for mindre enn en generasjon siden kunne forvente å leve til man var noe over 70 år, er forventet levealder i dag over 80 år. Dette er ventet å tilta for kommende generasjoner, påpeker Espeskog, med henvisning til nylig publisert statistikk.
- Våre barn er jo forventet å leve til de er 100, sier han.
Samtidig minker den yrkesaktive delen av befolkningen som skal finansiere pensjonsforpliktelsene.
Det er derfor ingen garanti for at pensjonssystemet vil ta vare på oss når vi blir gamle, selv om Norge er i en særstilling gjennom pensjonssp#229en i oljefondet, påpeker Espeskog.
- Den tradisjonelle fordelingen mellom aksjer og obligasjoner som man gjerne hadde før i tiden, er ikke nødvendigvis riktig lenger. Det må folk tenke på når de bygger investeringsporteføljene sine, sier han.
Kontanter har en kostnad
Samtidig er det tøffe tider for dem som allerede har tatt grep for å sikre seg. Gjeldskrise og usikre vekstutsikter har gitt kraftige fall i aksjemarkedene, og ingen eller lave renter på antatt trygge investeringer, som statsobligasjoner.
Bankinnskuddsrentene er også lave, og spises i realiteten opp av inflasjonen. Men det å gå ut av aksjemarkedet og sette pengene på konto har også en annen kostnad, påpeker I-shares-sjefen.
- Det har en kostnad å holde kontanter. Man går glipp av avkastning i form av utbytter og renter, og man går selvfølgelig glipp av oppsiden, om den kommer. Når den kommer, så kan det gå fort, sier Espeskog.
Men avkastning er ikke lett å finne i disse dager, og selv tyske statspapirer, som tradisjonelt har vært ansett som en «sikker» investering, gir negativ rente.
- Finnes det noe sikker avkastning i dag?
- Den som visste det. I dag er det mer snakk om «return of capital» enn «return on capital».
Anbefaler både obligasjoner og aksjer
Espeskog peker på at gamle teser som at man kun bør være eksponert mot statsobligasjoner etter fylte 60, ikke lenger er gyldig, men at det lite bevissthet rundt dette. Og med en forventet fremtidig pensjonisttilværelse på inntil 30 år, kan man også ta mer risiko, ifølge ham.
- Man slutter nesten å bry seg om renten, og håper egentlig bare på å få pengene igjen. Det kan skje, men de får ingen renter på disse pengene eller veldig liten rente. Da skal man kanskje kjøpe noe som har samme risikoprofil men høyere forventet premie.
Blackrock-sjefen anbefaler heller å sette sammen en portefølje der hovedelementet er indekserte produkter. Inntil åtti prosent bør være en kurv med fond innen aksjer, obligasjoner og råvarer, mens resterende kan være andre privatinvesteringer, som eiendom, mener han.
Han anbefaler en kombinasjon av selskapsobligasjoner, både investment grade og mer usikre høyrente-obligasjoner, som kan gi en yield på syv-åtte prosent.
Av aksjer, anbefaler han selskaper som betaler høyt utbytte, og trekker frem eksempler som oljeselskapet Statoil, drikkevareprodusenten Coca-Cola, hamburgerkjeden McDonalds og oljeselskapet Exxon.
Les også:
Her er DNB-forvalterens favorittaksjer
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.