- Vi er godt vaksinert, men det finnes jo sykdommer som heller ikke vi er vaksinert for, sier SSB-forsker Torbjørn Eika.
Nøkkeltallene i industrilandene har ikke sett så bra ut i det siste. Stadig flere tegn på at veksten i verdensøkonomien avtar har blitt presentert. Størst har skuffelsen vært i USA, der blant annet boligprisene nå viser en klar dobbel-dipp, og verst av alt: Sysselsettingsveksten er altfor lav til å holde tritt med befolkningsveksten.
"Spørsmålet nå er om dette er begynnelsen på en ny resesjon eller bare en midlertidig vekstpause (”soft patch” i amerikansk sjargong, et uttrykk som vel dekker omtrent det samme som det norske ”telehiv”, eller ”tælaskøtt” som vi sa på Hedmarken på 50-tallet, bortsett fra de fine, som sa ”teleskudd” - men det er vel et skudd i det fjerne)", skrev sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken i sin morgenrapport på mandag.
I Norge er det derimot duket for tidenes supervekst, der forbruket er spådd å nå nye høyder - samtidig som at investeringer og veksten i petroleumssektoren fortsetter rett opp. Nok en gang befinner Norge seg i en særstilling, der frykten som sprer seg internasjonalt for en ny finanskrise, en slags "krise 2.0", nærmest ikke berører oss.
Kan bekjempe mye ubehageligheter
"Det ventes nå en klart høyere vekst i norsk økonomi", heter det i den ferske konjunkturrapporten fra Statistisk Sentralbyrå som ble lagt frem torsdag. Setningen oppsummerer byråets oppløftende prognoser.
- Har vi blitt krise-immune i Norge?
- Nei. Det vi for eksempel ikke er vaksinert mot, er et krakk i finansmarkedene som gjør at store deler av pensjonsfondet blir borte. Da står vi betydelig dårligere rustet, sier Eika til DN.no, og fortsetter:
- Vi har mulighet til å bekjempe mange ubehageligheter fra utlandet, men ikke alle. Det så vi under finanskrisen; vi ble rammet vi også - men i mye mindre grad enn i andre land. Vi kan jo få en ny runde som er ubehagelig også for norsk økonomi.
Har tørt krutt på lager
Men i forhold til andre land er vi i en gunstig situasjon, understreker Eika.
- Vi har fremdeles tørt krutt, både i finanspolitikken og i pengepolitikken. Vi har ting som gjør at makrosituasjonen kan gjøres bedre hvis det blir et skikkelig tilbakeslag, forklarer han.
Det er likevel ikke alle i Norge som har krisebeskyttelse gjennom oljepenger og rentesetting.
- De som jobber i konkurranseutsatt sektor og konkurranseorientert virksomhet, er helt åpenbart i en veldig sårbar situasjon, sier Eika, og viser spesielt til virksomheter som lever av å eksportere til utlandet.
Mye av fokuset de siste månedene har vært på de sør-europeiske økonomiene, og en restrukturering av gresk statsgjeld som antageligvis rykker stadig nærmere. Hellas' gjeldsbyrde øker hver eneste dag, en byrde som det forventes at de sterkere statene i eurosamarbeidet skal bære.
Relativt robust
De aller fleste ekspertene er imidlertid enige om at det bare er et spørsmål om tid før noen vil lide giganttap som følge av restrukturering. Igjen går Norge klar:
- Norge er relativt robust, og jeg tror ikke at en restrukturering av gresk gjeld vil få noen virkning for Norge, sier SSB-sjef Hans Henrik Scheel.
Han mener at smitteeffekten til andre land er det eneste vi virkelig trenger å bekymre oss for.
- Dette er helt klart et usikkerhetsmoment, sier han.
Klar nedside
Heller ikke SSB-forsker Andreas Benedictow legger skjul på at dette kanskje er det største spørsmålstegnet.
- Våre prognoser er jo betinget på at dette "går bra", men det er en klar nedsiderisiko her, sier han.
Han utelukker ikke en ny krise i verdensøkonomien, men tviler på at det skjer.
- Det er jo mange grader imellom. Vi er optimistiske og ser ikke for oss at lånemarkedene tørker ut og bidrar til å skape de store problemene vi så sist, sier han.
Da blir det problemer
Også han tror at en restrukturering av gresk gjeld er på trappene. Selv om EU, den europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet IMF har nok midler til å hjelpe Hellas "i evig tid", er det heller tvilsomt om viljen er tilstede.
- Særlig i Tyskland har man sett motstand mot å hjelpe grekerne med å finansiere overforbruket. Det vil skje en restrukturering i løpet av det neste året i Hellas. Det er et lite land og det kan håndteres. Først hvis de store landene, som Spania, faller - da blir det virkelig problemer, sier han.
Les også:
Lønnsvekst opp mot 6 prosent om få år
Enda sterkere boligprisboom (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.