- Dette er enorme beløp og betydelige tiltak, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken sin morgenrapport mandag.
Natt til mandag banket EU-landene gjennom en gigantisk krisepakke på 720 milliarder euro, for å hindre krisespredning i eurosonen.
Les også: Gigantfond skal hindre krisespredning i EU
- Men hva går pakken egentlig ut på? Ingen har penger liggende til å legge inn i det nye fondet. Pengene må lånes i obligasjonsmarkedet og vil sannsynligvis bli plassert i statsobligasjoner. Dermed har vi fint lite mer enn en papirtransaksjon, skriver Mork.
Hvor bra er det?
Han tror at nattens pakke er et et skritt på veien mot generiske europeiske statsobligasjoner.
- Det betyr at Portugals og Spanias kredittverdighet styrkes, mens Frankrikes og Tysklands svekkes. Portugal og Spania skal nå presumptivt puste lettet ut. Nå behøver de ikke lenger være så redde for å bli straffet av markedet. Men hvor bra er det, spør Mork.
For var det ikke nettopp markedsdisiplinen som skulle gi budsjettdisiplin?
- Alternativet er nå politisk disiplin, for nøye oppfølging av deres innsp#229stiltak er del av planen. Kan vi stole på den? Det viktigste er kanskje at det nye fondet ikke gjør noe for å korrigere de fundamentale arkitektoniske feilene i eurokonstruksjonen, skriver Mork.
Ikke første mandagsmorgen
Han har flere ganger pekt på at EU gjorde en "kardinalfeil" ved å innføre felles valuta før de hadde en felles stat.
- Fondet gjør ikke noe for å endre på det. Ikke desto mindre kan den kortsiktige virkningen bli positiv i markedene, slik vi altså allerede har sett det i Asia. Men dette er ikke den første mandagsmorgenen vi har trodd at det verste var over, så vi er litt forsiktige med å juble, skriver han.
På lengre sikt mener Morka at noe mer konkret må skje, som restrukturering av gjeld, innstramming i budsjettene, eventuell sprekk i eurosamarbeidet, inflasjon.
- Og det kan bli politisk vanskelig å stramme inn med rentehevning nå dersom for eksempel eurosvekkelsen gir dyrere importvarer fra Kina. Slik kan en utilsiktet inflasjonsbølge settes i gang, skriver Mork.
Sprer seg
Uansett hva løsningen blir mener Mork det er vanskelig å komme utenom negative konsekvenser for realøkonomien.
- Dette gjelder først og fremst PIIGS-statene, men problemene kan fort spre seg. Vi ser allerede at problemene med å reise kapital er i ferd med å spre seg fra offentlig til privat sektor, skriver han.
- En ny bankkrise kan ikke utelukkes, og slike kriser sprer seg lett over landegrensene. Så langt virker Asia rimelig isolert fra problemene, og USA ser ut til å klare seg godt. Det samme gjelder nord-Europa, der makrodataene endelig begynner å lysne, legger han til.
Han mener imidlertid at det er verdt å minne om at mange tidlig i 2008 trodde at virkningene av den amerikanske finanskrisen i hovedsak skulle begrense seg til USA.
- Slik ble det ikke. Risikoen er nå til stede for at vi skal stå overfor en ny, global finanskrise, der offentlige institusjoner står langt svakere utrustet enn for to år siden til å gripe inn. Det nye fondet søker å unngå dette. Vi håper selvfølgelig at EU nå lykkes. Men vi føler oss ikke trygge, konkluderer han.
Les også:
Leder DN: På etterskudd
Tyskland vil ha krisefond på 500 mrd
- En kamp mot ulveflokker
Stoltenberg frykter eurokrise blir stor
Sliter med å overbevise markedene
Spår et nytt ragnarok
DNs Terje Erikstad om krisepakken - se video her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.