Rikdom kan bli en tung bør om den ikke forvaltes fornuftig. Ikke bare kan den svis av på glitter og glansbilder, men den kan gjøre oss fete og late.
Velstandens paradoks var tema for Ivar Frønes foredrag under NHOs årskonferanse torsdag. Professoren i sosiologi ved Universitetet i Oslo mener det er en rekke urovekkende trekk med måten nordmenns forbruk og holdninger.
Et særtrekk som sammenfatter mange av dem er at vi verdsetter fritiden vår høyere enn i mange andre land.
- Higer ikke etter karriere
- Statistikken viser for eksempel at nordmenn er mindre opptatt av karriere enn ellers i Europa. Studentene higer ikke etter karriere, men etter interessante oppgaver og muligheter for selvutvikling, sier Frønes.
Samtidig viser statistikk at vi jobber stadig mindre. Vi utøver for eksempel bare ni prosent flere arbeidstimer enn i 1946, men da var arbeidsstyrken langt mindre og bare menn var i arbeid. Samtidig øker antallet pensjonister, fordi pensjonsalderen er lavere og levealderen øker.
Frønes peker også på at faktisk arbeidstid ofte er lavere enn den avtalte arbeidstiden.
- Vi ser at rikdom gir et ønske om å forlate jobben og få mer fritid, sier Frønes.
”Menn blir kvinner”
Frønes kaster også ut en hypotese om en utvikling som illustrerer utviklingen i nordmenns holdninger til forholdet mellom jobb og fritid.
Mange kvinner prioriterer familie og fritid høyere enn jobb.
- Begynner menn å bli likere kvinner , får vi menn lyst til å jobbe mindre, spør Frønes.
Han peker på at en del menn jobber deltid, og at flere vil pensjonere seg tidligere.
- Menn vil også hjem, de vil være sammen med barna, reise på hytta, gripe dagen.
Frønes understreker at tallene her er uklare, men han tror dette er en trend.
- Dette er jo flott for likestillingen, men på lengre sikt er det et problem for produktiviteten, sier professoren.
Overflodens problem
Frønes velger å illustrere hvilke problemer det skaper når nordmenn jobber mindre gjennom en klassisk Donald Duck-historie. Her blir både fetter Anton og Donald millionærer, og slutter å jobbe for å nyte livet. Problemet er bare at det samme gjør alle andre, og dermed er det ikke mulig å kjøpe verken varer eller tjenester.
- Overflodens store problem er at overfloden trekker mot øyeblikket og mot konsum, sier Frønes.
- Finansministre over hele verdens problem er at vi har det så fett, og hva skjer da med langsiktigheten? spør Frønes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.