Bankene reagerte raskt da Finanstilsynet i begynnelsen av mars leverte sitt forslag til nye regler om risikovekting av boliglån til Finansdepartementet.
- Vi har ikke bedt om renteøkning, sa Morten Baltzersen, direktør for Finanstilsynet under tirsdagens pressekonferanse.
Men at bankene likevel øker renten, er greit.
- Jeg ser ingen dramatikk i at bankene øker sine utlånsmarginer etter at de har falt i noen år, sa tilsynsdirektøren.
Uenig om grunnlaget for rentehopp
Både statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johsen reagererte sterkt på at bankene satte opp utlånsrenten. De mente at det ikke var noe i forslaget fra finanstilsynet som ga grunn til å reagere med renteheving.
- De nye reglene er ikke lagt frem ennå. Man må vente til reglene er lagt frem, kommenterte Stoltenberg.
DNB, som var første bank ut til å heve renten, forklarte rentehoppet slik til sine kunder:
"Med bakgrunn i signaler fra myndighetene om strengere regulering av norske banker, derunder markant høyere risikovekter for boliglån, har DNB besluttet å øke sine utlånsrenter".
- Hva tenker du om bankenes respons?
- Jeg forventer at bankene selv tar ansvar for sin rentesetting. Vi har hatt noen år nå der bankens rentemarginer har falt jevnt, og nå er vi i en situasjon der bankene både kan og bør konsolidere, sier Baltzersen.
Ikke noe vi ba om
Selv om Baltzersen understreker hvor viktig det er at bankene benytter dagens oppgangskonjunktur i Norge til å bygge opp bufre for dårligere tider, vil han ikke svare på om bankenes renteheving var en repons han ønsket da tilsynet offentliggjorde sine innspill.
- Du spør om vi har bedt om renteøkning, vi har ikke bedt om renteøkning, sa Baltzersen på spørsmål fra salen.
- Det er mulig å bremse utlånsveksten uten å øke renten, du kan for eksempel si nei til flere utlån, sa tilsynsdirektøren.
- Er det heller ønskelig, at de sier nei til utlån?
- Rentesettingen opererer i et marked, og det må bankene selv ta ansvar for. Vi veileder ikke eller instruerer ikke i hvordan de skal tilpasse sine renter. Bankene må selv ta ansvar for å ha den soliditet og lønnsomhet som vi krever, svarte Baltzersen.
Skal sikre næringslivet ved å stramme inn på boliglån
Finanstilsynet la i sin ferske rapport "Finansielt utsyn" blant annet vekt på hvilke utfordringer norsk næringsliv står overfor dersom utviklingen internasjonal blir verre enn ventet .
For næringslivet har finansuroen internasjonalt blant annet bydd på utfordringer ved at bankene har møtt økt usikkerheten ved å stramme inn på utlån til denne sektoren.
Baltzersen mener at strengere krav til risikovekting av boliglån kan bidra til å lette litt på dette.
- Vi ser ikke tegn til kredittørke hos næringslivet nå, men vi er oppmerksomme på de uheldige incentivene risikovektene kan ha ved at de vrir utlånene fra næring til boliglån, sier Baltzersen.
Lav risikovekting av boliglån har gjort at bankene har måttet stille relativt mindre kapital bak et boliglån enn et næringslån.
- Den beste måten å unngå disse uheldige incentivene på er å øke risikovektene på boliglån, sier Baltzersen.
Hjelpe bankene til langsiktighet
Under tirsdagens pressekonferanse la Baltzersen vekt på at bankene må forberede seg nå mens det ennå er rom for det. Han peker på at bankenes inntjening nå er god, utlånstapene lave, og at dette gir et godt grunnlag for å styrke soliditeten ytterligere.
- Vi vil bidra ved å hjelpe bankene til å legge vekt på langsiktighet. Det er viktig av hensyn til kunder, banken selv og systemet sett under ett, sa Baltzersen.
Departementets forsla
Da Finansdepartementet drøye to uker etter Finanstilsynets innspill sendte ut sine fire forslag på høring, var det strengeste alternativet på linje med tilsynets innspill. Det strengeste alternativet innebærer at risikovektingen skal være minst 35 prosent.
Les: Her er kravene bankene frykter
Finansielt utsyn 2012: Advarer mot norsk rentesjokk
Flere saker fra Finansielt utsyn 2013: Så lite skal til for å utløse norsk krise
Frykter ny bankkrise (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.