Siden boligprisene nådde bunnen etter finanskrisen i desember 2008 har de steget med hele 38 prosent, ifølge tall fra Norges eiendomsmeglerforbund.
En viktig årsak til dette er at det har vært billigere for nordmenn å låne penger, fordi styringsrenten har vært holdt på et stabilt lavt nivå. Fra mars 2009 til mai 2011 lå styringsrenten aldri over 2,00 prosent. Og i desember ble den senket med hele 50 punkter til 1,75 prosent på grunn av den vedvarende uroen i internasjonale finansmarkeder.
- Etter finanskrisen ble vi nødt til å sette renten ganske kraftig ned for å støtte opp om norsk økonomi, noe som har ført til at boligprisveksten har blitt noe høyere enn den ellers ville vært, sier Norges Banks direktør for makrotilsyn, Ingvild Svendsen.
Svendsen holdt et innlegg om boligprisene på Universitetet i Oslo onsdag, før sentralbanksjef Øystein Olsen fremførte en noe forkortet versjon av sin årstale fra forrige uke for en fullsatt sal på Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
- Konsumprisene det langsiktige målet
Olsen understreket imidlertid etter sin tale at han ikke har noe ansvar for boligprisene – selv om han naturligvis vedgår at renten er viktig for utviklingen i boligmarkedet.
- Vi erkjenner at renten og vår politikk er av betydning for gjelden og boligmarkedet. Men vi har ikke noe ansvar for boligprisene. Det er konsumprisene som er det langsiktige målet vårt. På veien mot målet skal vi ta hensyn til produksjon og sysselsetting, og i den sammenheng er boligmarkedet i betraktning, sier han til TDN Finans.
Norges Bank har et langsiktig inflasjonsmål på 2,5 prosent, men inflasjonen har i det siste vært mye lavere. Olsen gjentar onsdag at hensikten fortsatt er å nå inflasjonsmålet i løpet av noen år.
Byggeeffekten
Både i sitt innlegg og på spørsmål fra salen påpekte Svendsen at det bygges mindre boliger i Norge enn det er behov for.
- Det at det bygges flere boliger tror jeg vil ha en positiv effekt på sikt, sier Svendsen, som understreker at det tross alt har vært bygget boliger hele tiden de siste årene, og at det som har vært bygget har bidratt til å dempe boligprisveksten.
Svendsen påpekte også at den sterke boligprisutviklingen i Norge i de to årene etter finanskrisen er eksepsjonell i forhold til andre europeiske land. Der krisen ser ut til å ha bremset boligprisoppgangen kraftig i flere EU-land, fikk Norge så vidt en liten nedgang før oppgangen tok til igjen.
- Frem til 2007 beveget vi oss ganske i takt med en del andre land, selv om boligprisene i Norge trolig var i den øvre divisjonen. I forbindelse med finanskrisen fikk vi et lite fall i boligprisene, men ganske raskt så begynte de å stige på nytt. Det er en utvikling som er litt atypisk i forhold til en del land det er naturlig å sammenligne oss med, sier hun.
Tung gjeldsbyrde
Svendsen understreker også at nordmenns gjeldsbyrde, som nå utgjør 200 prosent av tilgjengelig inntekt, skaper bekymring.
- Det er mye, både i et historisk perspektiv i Norge og i et internasjonalt perspektiv, understreker hun.
- I dag er det få som har problemer, og det skyldes blant annet at rentekostnaden ved å bære den gjelden er svak. Men slik vil det ikke være i all fremtid, advarer hun.
Økt arbeidsledighet og høyere rente kan føre til at flere får vanskeligheter med å betjene gjelden. Og riktig skummelt kan det bli dersom dette går hånd i hånd med et fall i boligprisene.
- Da kan det være vanskelig å komme seg ut av en bolig som kanskje koster litt for mye, sier Svendsen.
- For økonomien som helhet betyr det at når husholdninger får problemer med å bære gjelden sin vil mange stramme inn på sitt konsum, og det kan gi smittevirkninger ut i resten av økonomien. Hvis mange nok husholdninger kommer i en slik situasjon kan det få ganske store konsekvenser og skape problemer for hele det finansielle systemet og forsterke en nedgangskonjunktur.
Les mer:
<b>- De kommer kanskje ikke tilbake</b>
Olsen vil kutte i bruken av oljemilliarder (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.