Risikovillige investorer har kontraktsløse rigger for flerefoldige milliarder i bestilling. De aller fleste sluset via norske meglerhus og selskaper.

- Neppe slutt
Men etter at en enorm kontraheringsbølge satt det norske kapitalmarkedet på verdenskartet i første kvartal, har det stilnet rundt boomen anført av norske gründere og riggspill. Amerikansk og europeisk gjeldsskvis har bremset risikovillig kapital verden over. Kanskje inntil nå.

- Jeg tror ikke vi har sett slutten på denne ordreboomen, sier toppkonsulent Tom Kellock i rådgivningsselskapet ODS-Petrodata.

- Modige investorer
Foran et publikum stablet i to høyder på oljeservicekonferansen torsdag, berømmet den amerikanske eksperten flere av tilhørerne for å ha satt rigger for 65 milliarder kroner i bestilling verden over. Og det uten noen som helst løfter om kontrakt eller salg. Annenhver rigg som er bestilt i verden de siste 12 månedene er nemlig finansiert fra Norge.

- Byggingen som er gjort på spekulasjon er svært modige trekk, og operatørene bør være takknemmelige, sier Kellock.

Sikkerhet gir boom
Eksperten mener Macondo-ulykken i Mexicogulfen i fjor, som forårsaket tap av menneskeliv og førte til historiens største utslipp på amerikansk sokkel, har satt sikkerheten omkring dypvannsboring i søkelyset igjen. Det har vært, og vil fortsatt være, en drivende faktor for bygging av nye rigger.

Symptomatisk for situasjonen, uttalte konsernsjef Tom Hobbs i seismikkselskapet TGS på en presentasjon torsdag, at prosessen med nødvendige godkjennelser og lisenser for operasjon i Mexico-gulfen har blitt betydelig mer langdryg.

Stabilt marked
Drivende for riggbehovet fremover er også det faktum at antall rigger på verdensbasis knapt har endret seg de siste ti årene, ifølge Kellock. Dette til tross for at det blir mer krevende å finne olje. Langt flere brønner må bores, og nye funn sikres, for at verdensproduksjonen i beste fall skal kunne opprettholdes i årene som kommer.

- Det er ikke et raskt endret marked, sier han.

- Ekstremt positive tilbydere
Spørsmålet Kellock stiller seg, og som var tema for hans foredrag, er om tiden nå er inne for å hyre rigger. Det korte svaret er ja, svarer han seg selv. Og til forskjell fra nær samtlige andre foredragsholdere på årets oljekonferanse prøver han heller ikke å selge noe. Spørsmålet er selvsagt, om man svarer som tilbyder eller som oppdragsgiver, utdyper han.

- Tilbyderne er ekstremt positive til fremtiden. Alt som trengs er penger til å bygge riggene de ønsker, sier Kellock.

Alt blir nødvendigvis ikke "wonderful"
Den erfarne offshore-eksperten mener det bare er å se på ordreboken for å finne ut hva som skjer i markedet.

Tross store svingninger i oljeprisene, er ordrene stappfulle ved verft verden over, og de aller fleste riggene er bygget på spekulasjon. Samtidig viser markedet at antall rigger i drift i verden har ligget stabilt på 5-600 enheter de ti siste årene. Snakker man tilbyderne peker de på at dagratene stiger, og at alt skal bli ”wonderful”, ifølge Kellock.

- Våre data tilsier ikke nødvendigvis det samme, sier han.

Full gass i ultradypt farvann
Selv om ratene har steget, er de godt unna nivåene sett før finanskrisen. Og Kellock formaner at man bør ta tilbydernes markedsutsikter med en klype salt.

Han peker også på at man skal være forsiktig med å tolke korte tidsintervaller. Han peker på at ratene for oppjekkbare rigger er gode, men ikke i nærheten av tidligere topper. Det er også svært mange oppjekkbare rigger tilgjengelig, som ikke er sikret oppdrag. Han støtter imidlertid den positive holdningen til tilbydere av ultradypvannsrigger.

- Ultradypvann fremstår klart for oss som det definitivt sterkeste markedet, sier han.

Utelukker varig ratefall
Men også flere dypvannsrigger er uten oppdrag. Og mange vil se seg om etter arbeid fremover. På mellomlang sikt er det derfor ikke et presset marked, om man tar den eksisterende flåten og nybygg på vei inn i betraktning. Dette vil begrense oppsiden i ratene, ifølge ham.

- Men, jeg tror ikke ratene kommer til å falle, sier Kellock.

- Man kan ikke ignorere hva som skjer med driftsutgiftene heller. Det vil begrense ethvert fall, sier han.

- Operatørene må handle
Operatørene sitter foreløpig på gjerdet. Men, før eller siden tør de ikke vente på at ratene skal falle, og må sikre seg. Det er også lite som tyder på at ventingen vil kunne kaste av seg. Det er svært begrenset kapasitet tilgjengelig i det helt korte bildet, og driftskostnadene for riggene har steget betydelig. Betegnende har verdens største riggselskap, amerikanske Transocean, hatt en økning på 11-12,5 prosent i daglige driftskostnader per rigg i snitt over samtlige riggtyper, ifølge ODS-toppen. Og dette for et selskap som etter forholdene bør ha den beste evnen til å holde kostnadene under kontroll, ifølge Kellock.

- Oppsummert er det mer sannsynlig at ratene vil stige enn falle. Og selv om de skulle falle i respons til overkapasitet, vil dette korrigere seg selv da selskapene vil ta det som kommer av lavere rater, sier han.

Tiden er kanskje inne
Eksperten utelukker heller ikke ”panikk-kjøp”, og mener at den eneste måten operatørene kan begrense oppgangen er ved unkontrollert riggspekulasjon.

- Kanskje det ikke vil komme et bedre tidpunkt for å engasjere en rigg, sier han retorisk for å avslutte spørsmålet han startet med.

Les også:
<b>Pareto-topp: investorene får betalt for risikoen</b>

<b>Spetalen om nytt riggrush: alt avhenger av oljeprisen</b>

Amerikansk riggveteran: venter konsolideringsbølge


<b>Spetalen riggspill tar første gevinst: selger rigg</b>



(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.