Under toppmøtet i begynnelsen av desember oppnådde EU-lederne en «prinsipiell» enighet om nye tiltak for å stagge krisen, men detaljene i den nye finanspolitiske pakten manglet.
Les: Ingen EU-enighet om traktatendringer
Den verste jobben gjenstår derfor når Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy møtes i Berlin i dag for å gjøre et forsøk på å konkretisere pakten. Målet er å skape vekst i eurosonen.
- Jeg har ikke store forventninger til dette møtet. Det er så mange brikker som må på plass, og det at Merkel og Sarkozy blir enige er bare en liten del av det store spillet, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.no.
Akutt italiensk krise
Krisen i eurosonen har nå pågått i snart to år, med varierende intensitet. Hele denne tiden har stadig nye utfordringer dukket opp fra nye hold, og presset for å finne en løsning har bare økt og økt. Utfordringen er at dette er et problem med mange symptomer, og hver av disse kan neppe løses med den samme medisinen.
Den siste tiden er det utfordringene i Italia som har stått i forgrunnen. Italia store budsjettunderskudd forverres av høye renter, og landet har store lån som forfaller de neste månedene.
- Vi kan risikere at krisen blir akutt ut over våren, sier Dørum.
Krisen i Italia nok et eksempel på at et lands problemer blir hele unionens hodepine, og et eksempel på hvorfor møtet mellom Merkel og Sarkozy har begrenset betydning.
Må virke sammen
Merkel og Sarkozy er to av flere som må trekke i samme retning dersom EU skal komme seg ut av grøften.
- Hvis dette skal lande må flere tiltak virke sammen, sier Dørum.
Skritt i retning en finanspolitisk union, noe som blant annet krever økt budsjettpolitisk samordning i EU, er en helt sentral del av EU-ledernes plan for å løfte unionen ut av krisen. Dørum understreker at det også er viktig at Italia og Hellas klarer å gjennomføre nødvendige budsjettpolitiske innstramninger.
Dørum tror ikke Hellas kommer til å klare det, men er åpen for hva Italias statsminister Mario Monti kan få til.
- Nok et nødvendig tiltak er at den europeiske sentralbanken fortsatt må stille opp, sier Dørum, og viser til at sentralbanken har holdt blant annet Italia og Spania flytende med billige lån.
- Det er også viktig at øvrige långivere i dette systemet heller får økt tilllit til eurolandene enn det motsatte, sier Dørum.
Les:
- 60 prosent sjanse for euro-brudd i år
<b>ECB låner ut 500 milliarder euro</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.