- Vi opptrer som sauer, sier Kjær N. Kjær.
Den tidligere toppsjefen i oljefondet leder i dag sitt eget forvaltningsselskap, Trient, og har lyktes med å tiltrekke seg noen av verdens største investorer.
- Vi er langt over den kritiske massen. Det har gått veldig bra, sier han til DN.no.
Referansemodellen
Budskapet hans er imidlertid på ingen måte et forsvar for passiv forvaltning. Tvert om.
På et seminar i regi av analyseselskapet Morningstar i Oslo onsdag starter han med å skuffe tilhørerne med at det ikke finnes én forvaltningsmodell som er bedre enn alle andre.
Men, regelen om å være eksponert med 60 prosent i aksjer, og 40 prosent i obligasjoner, kombinert med langsiktig aktiv forvaltning, kommer temmelig nær.
- 60-40 er en svært god benchmark, sier Kjær.
Knuste markedet
Fordelingen mellom aksjer og obligasjoner er også identisk med mandatet til dagens oljefond.
Kjær vil likevel ikke være med på at hans anbefalinger er en kopi av strategien, og viser til at tilsvarende fordeling er gjengs i USA.
Under foredraget påpeker han imidlertid at nettopp oljefondets evne til å rebalansere porteføljen i forhold til 60-40 regelen da aksjeverdiene raste under finanskrisen i 2008, gjorde oljefondet til den største kjøperen av aksjer i verden på tidspunktet. Med enorm suksess.
- Alle andre prøvde å finne forkl#229er i at denne gangen er det annerledes, sier Kjær.
Les også på DN.no: Oljefond-sjef Slyngstad: - Ikke det jeg tenker på når jeg går på jobben om morgenen
Kardinalfeil
Nettopp slike menneskelige svakheter kan unngås ved å institusjonalisere en motsyklisk rebalanseringsmekanisme som 60-40, ifølge forvalteren.
I stedet gjøres det to kardinalfeil, påpeker Kjær;
- Det ene er at man investerer medsyklisk, kjøper når det er dyrt, og selger når det oppstår panikk og det er billig. Den andre er at agentene, forvalterne, får kontroll over oppdragsgiver og den som eier risikoen.
Slike feilskjær har gjentatte ganger fått fond både i Norge og internasjonalt til å være ute av aksjer når avkastningen har vært høyest, og omvendt, ifølge Kjær.
- Personene du har satt til å forvalte er mer opptatt av karriererisiko, sier han og viser til at det mer komfortabelt å bevege seg i flokk.
Etterlyser profesjonalitet
Han mener suksess for den langsiktige investor består i å høste risikopremier, utnytte tidsvariasjonene i disse risikopremiene og forfølge en strategi basert på fundamental aktiv forvaltning.
Her ligger også noe av nøkkelen for å oppnå avkastning utover å se seg blind på 60-40 regelen, ifølge forvalteren.
- Det er så mange styremedlemmer i investeringsselskaper som tror de kan gjøre jobben bedre enn dem som driver aktiv forvaltning på daglig basis, men det kan de ikke, sier han.
For virkelig å lyktes må risikoeierskapet være forankret i selskapets styringsstruktur, som igjen krever at man er dyktig nok til å velge de rette folkene til å implementere og håndtere selskapets investeringsstrategi. Dette arbeidet undervurderes, ifølge Kjær.
- Er dine anbefalinger en blåkopi av hvordan oljefondet opererer?
- Nei. Det er lenge siden jeg var der, og det er slik at det som passer for et stort fond, med den styringsstrukturen som de har, ikke nødvendigvis er det andre vil gjøre. Det kan være svært forskjellige situasjoner, der man både kan gjøre bedre og dårligere ting, sier Kjær til DN.no.
Rasjonell evne
Det var også en del av hovedbudskapet hans.
- Investeringsstrategier de snakker man noe universelt om, og det finnes konsulentmodeller og ting man ønsker å gjøre. Men det må sees i sammenheng med hvilken kompetanse, og ikke minst hvilken styringsstruktur og evne man har til å være rasjonell over tid. Det bestemmer hvilken investeringsstrategi man bør han, og det er ikke nødvendigvis den strategien som konsulenten kommer med, sier Kjær.
Selv om forvalteren unnviker spørsmål knyttet til markedet, ble det under foredraget klart at han selv har posisjonert Trient mot lavere risiko, og en større andel kontanter enn ved inngangen til året.
- Da vi startet å forvalte porteføljen for omkring ett år siden var aksjer selvsagt svaret. Det er ikke tilfelle i dag, prisene er mer normaliserte og det er flere spørsmål, sier Kjær.
Les også:
Slik blir børshøsten
<b>Oljefondet kan tape mer enn et helt statsbudsjett</b>
Oljefondsjefen er blant verdens mektigste
<b>Trikset som har skaffet oss 8 mrd. kroner</b>
Les også kommentator Bård Bjerkholts kommentar om oljefondets inntog i eiendomsbransjen: Lukkede dører (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.