Norske banker fikk for alvor merke virkningene av den internasjonale finanskrisen i fjerde kvartal ifjor. Konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers sendte sjokkbølger gjennom verdens finansbransje.
Selv om norske banker hadde holdt seg langt unna råtne amerikanske boliglån, førte frykten for nye bankkollapser til at rentenivået i bankenes pengemarked gikk i taket.
Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad-Aamo mener norske reguleringer og tilsyn bidro til at norske finansinistutsjoner i mindre grad enn institusjoner i mange andre land ble rammet i de innledende fasene av krisen i 2007 og første halvår av 2008.
- Selv om norske banker har tatt mye risiko i sine boligutlån, er vi langt fra en subprimeskandale i Norge, sier Aamo i sitt foredrag på valutaseminaret på Lysebu onsdag.
Sårbare banker
Sammenbruddet i pengemarkedet viste imidlertid at også norske banker var sårbare for finanskrisen.
Norske banker dekker inn nær to tredjedeler av sine utlån med innskudd. De resterende utlånene dekkes inn gjennom lån i markedet. Av det som lånes i markedet, som obligasjoner og sertifikater, tas over 60 prosent fra utlandet.
- Da det internasjonale interbank- og pengemarkedet brøt sammen, viste de norske bankene seg svært sårbare, sier Aamo.
Regjeringen la i oktober ifjor frem en krisepakke som fikk bankene ut av likviditetsskvisen de havnet i.
Fra finansbransje til realøkonomi
Finanskrisen har imidlertid gitt en realøkonomisk krise som vi er i ferd med å se konsekvensene av også her hjemme.
- Også norske banker og Norge er nå sterkt rammet av den internasjonale finanskrisen, men norske finansinstitusjoner og norsk økonomi er langt mindre rammet enn det vi ser i andre land, sier SKogstad Aamo.
Men etter hvert vil det realøkonomiske tilbakeslaget internasjonalt og økt mistillit til bankene føre til nye og høyere krav til bankenes kapitaldekning enn det som følger av myndighetenes krav, mener kredittilsynsdirektøren.
- Fordi utlånsporteføljene har vært mindre utsatt, er likevel norske banker og finansinstitusjoner fortsatt mer robuste enn tilsvarende institusjoner i de felste andre land, våre naboland inkludert, sier Skogstad Aamo.
Unngår krise
Han peker også på at planen om en ordning for tilførsel av egenkapital, den såkalte bankpakke 2, vil kunne styrke bankenes balanser ytterligere.
- Jeg tror Norge kan unngå en ny bankkrise. Den dype realkrisen vil likevel gi banker og myndigheter store utfordringer. Vi får konkurser i store deler av næringslivet og store tap, sier kredittilsynsdirektøren.
For noen kan imidlertid problemene føre til at de må se seg om etter noen å samarbeide med.
- Noen banker kan få behov for å finne en vennlig partner som ledd i strukturelle løsninger, sier Skogstad Aamo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.