LNG - Naturgass kjølt ned til flytende form - har hatt en kraftig oppgang i popularitet i det siste. Det stadig økende energibehovet i mange land øker etterspørselen, i tillegg til at tsunamien i Japan har bidratt til både å øke bekymringene rundt kjernekraftverk og øke landets LNG-behov.
Fra genialitet til mareritt
Men for Statoil-sjef Helge Lund ble LNG-eventyret til et mareritt.
Man kan ikke bebreide Statoil for det, det var ingen som så den utviklingen komme John Olaisen i Carnegie
For få år siden var USAs energibehov enormt og landet sto foran omfattende import av naturgass som LNG. I 2006 inngikk Statoil en avtale som gjorde at selskapet ville kontrollere store deler av kapasiteten ved USAs største gassterminal Cove Point. Terminalen kunne ta imot skip med naturgass som var kjølt ned til flytende form. Gassen kunne så gjøres om til gass igjen ved å varme den opp og sendes inn i det amerikanske rørsystemet.
- Vi var alle enige om at Cove Point-avtalen var genialt smart. Alle trodde på den tiden at USA ville bli storimportør av gass, sier Carnegie-analytiker John Olaisen i Carnegie til DN.no.
Kuppet LNG-terminal
I 2003 sikret Statoil seg en tredjedel av terminalens mottakskapasitet for LNG - totalt rundt lag 2,4 milliarder kubikkmeter gass per år. USAs energibehov var umettelig og landets behov for utenlandsk naturgass økte stadig. Det var da Statoil gjorde sjakk-trekket.
I 2006 inngikk Statoil en avtale med terminaleier Dominion om å bygge mottaksterminalen kraftig ut. Samtidig sikret StatoilHydro seg retten til all tilleggskapasitet. Statoil ville dermed få tilgang til en mottakskapasitet på rundt 10 milliarder kubikkmeter gass per år for en periode på hele 20 år når den nye terminalen sto ferdig.
Dermed hadde Statoil kontroll over USAs største terminal, en terminal som alene sto for 35 prosent av USAs LNG-import.
Da første spadetak ble tatt på Cove Point i 2006 fremhevet Statoils konserndirektør Rune Bjørnson Cove Point som en strategisk brikke i Statoils langsiktige arbeid med å skaffe et fotfeste i det sterkt voksende amerikanske gassmarkedet.
Men milliardinvesteringen skulle vise seg å bli en total bom, som senere har ført til milliardtap for Statoil. Årsaken: Utvinning av skifergass i USA.
- Cove Point-satsingen sett i etterkant var en bom, når man ser hvordan skifergass i USA utviklet seg. Men man kan ikke bebreide Statoil for det, det var ingen som så den utviklingen komme, sier John Olaisen i Carnegie.
Teknologisk revolusjon
USA har alltid hatt enorme gassreserver bundet opp i skiferlag, men gassen var umulig å produsere i store kvanta. Trodde man.
Samtidig med at terminalen ble kraftig bygget ut, snudde en teknologisk nyvinning USAs energibilde totalt. Boreteknologien var plutselig kommet så langt at utvinning av naturgass fra skifergass ble muligjort i stor skala. Spesielt var det horisontal boring og å bryte opp skiferen med store mengder vann som var gjennombruddet. I 2005 var det knappe 15.000 skifergassbrønner i hele USA. To år senere ble det boret over 4000 skifergassbrønner på bare ett år.
I 2009 sto nye Cove Point ferdig med firedoblet kapasitet mot verdens største gassmarked. Men nå var USA plutselig selvforsynt med naturgass.
Måtte ta milliardtap
I forbindelse med tredjekvartalsresultatet året etter, måtte Statoil-sjef Helge Lund bite i det sure eplet.
Han varslet at Statoil tok et tap på 3,6 milliarder kroner knyttet til LNG-terminalen.
Statoil innrømmer at LNG-satsingen ikke gikk som ventet, men påpeker at selskapet var raskt ute med å sikre seg en posisjon innenfor skifergass istedet.
- Markedssituasjonen for gass i USA har endret seg radikalt de siste årene, grunnet framveksten av skifergass. Statoil så tidlig denne utviklingen, og er i dag godt posisjonert for å ta del i den. I 2008 kjøpte vi 32,5 prosent i Chesapeake Energy Corporations skifergassområde Marcellus i det nordøstlige USA, og i 2010 inngikk vi et samarbeid med Talisman Energy i Eagle Ford i Sørvest-Texas.
I Eagle Ford har Statoil muligheten til å overta operatørskapet for halve området innen tre år. Skifergass vil spille en vesentlig rolle i fremtidens energimiks, og utviklingen i Nord-Amerika gjør at USA nå praktisk talt vil være selvforsynt med gass, en energikilde med relativt lave CO2-utslipp, sier informasjonssjef Per Arne Solend i Statoil.
- Samtidig får denne utvikingen konsekvenser for LNG-markedet, siden USA nå har et langt mindre importbehov enn tidligere antatt. Statoil har derfor tilgjengelig kapasitet på Cove Point som vi jobber med å finne leietakere til, men dette er krevende grunnet markedssituasjonen med mye ledig LNG regass kapasitet i det amerikanske markedet, legger han til.
Mulig større tap
Statoils informasjonssjef vil ikke helt avvise at Statoil kan bli nødt til å ta tap på Cove Point-satsingen.
- Statoils Cove Point-posisjon vil potensielt være gjenstand for regnskapsmessig vurdering så lenge vi har kontraktuelle forpliktelser knyttet til Cove Point. I første halvdel av 2010 gjorde vi betydelige tapsavsetninger knyttet til Cove Point basert på markedssituasjonen, men disse ble i all hovedsak reversert i fjerde kvartal 2010. Bakgrunnen for dette er at vi reforhandlet leieavtalen med eieren av terminalen, Dominion. Av kommersielle hensyn kan vi ikke gå i detaljer om innholdet av den reforhandlede avtalen, sier Per Arne Solend.
Carnegie-analytiker John Olaisen har ikke tro på at milliardsatsingen på Cove Point noen gang vil la seg regne hjem.
- Kan Statoils avtale på Cove Point-terminalen en gang i fremtiden vise seg å bli en ok investering?
- Nei, jeg kan ikke se det i uoverskuelig fremtid. Men på den annen side så sa vi jo alle det motsatte for noen år siden, sier John Olaisen og bryter ut i latter.
- Men sånn som situasjonen er nå, er det vanskelig å se for seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.