Ringreven og it-kjempen Øystein Moan har gjort flere oppkjøp enn de fleste. Senest i dag la han 750 millioner på bordet for å forsøke å sikre seg lillebror - programvareselskapet Mamut.
Les også: Visma byr på Mamut
Moans møte med det legandariske oppkjøpsfondet Kohlberg, Kravis, Roberts & Co. (KKR) da han selv sist ble kjøpt opp var som tatt ut av «Barbarians at the Gate, boken som beskriver oppkjøpet av kjeks- og tobakkskonglomeratet RJR Nabisco i 1988-89, og som for evig og alltid udødeliggjorde det amerikanske oppkjøpsfondet. Det inntil da største oppkjøpet i sitt slag, og som fortsatt er blant verdens største, banet vei for lånefinansierte oppkjøpsjegere og det som idag er blitt en milliardindustri.
Møte i Paris
En vinternatt i fjor fløy Moan i hemmelighet til Paris for å møte KKRs grunnlegger og de moderne oppkjøpsfondenes gudfar, Henry R. Kravis, forut for budet som forseglet deres felles skjebne. Han ble tatt på sengen av hans detaljkunnskap og viten om virksomheten. Ikke uten grunn.
- De hadde ikke med et eneste papir, og hadde leste seg godt opp. Vi satt der i fire timer. Så, på slutten av møtet, reiste Kravis seg opp, og sa; we'd like to buy your company, let's shake hands now,sa Moan på en presentasjon i regi av revisjonsgiganten Ernst & Young.
Den erfarne it-toppen hadde imidlertid vært ute en vinternatt før og lot seg ikke vippe av pinnen.
Var det én ting han lærte da konkurrenten Sage et par år før la inn bud på selskapet så var det at å ha én kjøper neppe lønner seg. Han syntes tilbudet fra Sage var dårlig, og utsiktene til å være eiet av en konkurrent enda verre. Men det britiske oppkjøpsfondet HgCapital som hvit ridder, klarte han da også i 2006 å komme ut av fiendens klør på egenhånd.
Men, alt har sin pris. For å unngå Sage i 2006, måtte Moan også svelge en del kameler, blant annet "management fees" til HgCapital, som var honarer til sine eiere for oppfølging. En kanskje kostbar oppfølging som i Moans tilfelle heller neppe var helt nødvendig.
- Jeg angrer kanskje litt på det den gang, men i kampens hete gikk man med på det, sa Moan.
Erf#229en tok han med seg da han i fjor etter flere runder med både nordiske og internasjonale oppkjøpsfond, stod igjen med 4 kandidater. Han skulle selge Visma, en gang til, sammen med HgCapital.
Prisen gikk som kjent i taket, og resten er historie. KKR kom seirende ut av prosessen etter å ha lagt en selskapsverdi på 11 milliarder kroner på bordet. HgCapital beholdt en 18 prosent eierandel.
- Denne gang er det ingen management fees, sa Moan.
Han er tydelig på at han også har full støtte fra sine nye eiere på at kostnadene skal være knyttet til driften.
- KKRs strategi er å tjene penger på å gjøre gode salg av selskaper, og ikke belaste selskapet med management fees underveis, sier Moan til DN.no.
-En lærerik prosess
Oppkjøpsfondet HgCapitals inntreden i Visma har vært en lærerik prosess for både Moan og Visma. Dette var også tema for en presentasjon som samlet den norske PE-bransjen, eiere, ledelse, rådgivere og andre aktører på utkikk etter ny butikk.
- Man har jo hørt om skrekkeksempler på en del private equity-selskaper. Jeg tror vi var heldige og fikk en bra eier i første runde, og har selvsagt lært mye. I andre runde er man selvsagt mer erfaren, sier Moan til DN.no.
- Unngå utenlandsk holdingsselskap
Å være eiet av et oppkjøpsfond er dog ingen dans på roser. PE-selskapene er aktive eiere, som tar grep og krever avkastning. Og det gjerne på sin måte. Har man modeller som fungerer i enkelte markeder, overføres dette gjerne til andre.
Og noen ganger kan det også gå utover hensynet til lokale lover og regler, ifølge Visma-toppen. Han måtte selv sette ned foten da utenlandske eiere ville innføre en holdingstruktur som var i strid med norsk lov.
- Det er ditt problem, var svaret Moan fikk av sine eiere.
Moan fikk i stedet på plass en struktur med norske banker, og et norsk holdingsselskap på toppen. Noe han også anbefaler andre selskaper med utenlandske friere til å gjøre.
- Man kaster bort 16 arbeidsdager i året på å reise til styremøter i Luxembourg, sa Moan.
Han oppfordret tilhørerne, som også inkludererte Skatt Øst, til å unngå eierstrukturer med et utenlandsk holdingsselskap i tradisjonelt skjermede hjemstedsland på toppen. Ikke bare skaper det urettmessig og unødvendig negativ oppmerksomhet, men er krevende i forhold til 6-7 årlige styremøtereiser som går utover driften, ifølge ham.
Moan understrekte at et aktivt PE-eierskap hadde sine betydelige fordeler (se boks over til høyre).
- Det har vært bra på mange måter, og bidratt til å vokse selskapet hurtigere, sa han.
Han advarte imidlertid at salgsprosesser er tidkrevende, og krever store ressurser fra ledelsen. Han viste til utstrakt bruk av "datarom", som er betegnelsen på konfidensiell informasjon som aktuelle kjøpere kan få tilgang til etter å ha signert en konfidensialitetserklæring. Ofte etter å ha betalt en viss sum for å være med videre.
- I de mest aktive dagene var det cirka 300 personer i datarommet, sa Moan.
Dertil er kostnadene betydelige for de potensielle kjøperne. Han anslo at PE-selskapene gjennom salgsprosessen brukte omkring 3 millioner euro i snitt på en finansiell og kommersiell gjennomgang av selskapet, såkalt «due diligence».
Børsgjensyn i sikte
Moan er med sine 14 år bak roret trolig blant norgeshistoriens lengssittende toppsjefer, for et børsnotert som privateiet selskap. Heller ikke dét uten grunn.
Under hans ledelse har Visma bare siden 2001 vokst omsetningen 5-gangen, mens driftsresultatet har gått 10-gangen. Han har også trolig Norgesrekorden i antall oppkjøp, med 70-80 foretatt. Det har reist antall kunder fra 10.000 til 240.000, og antall ansatte fra 150 til 4.500.
- Vi kjøper 20 til 30 selskaper i året, sa Moan, som la til at målet er et driftsresultat (EBITDA) på 2 milliarder kroner og en omsetning på 9 milliarder i 2015.
- Da bør vi være klare for børs, proklamerte toppsjefen.
Sist Visma-aksjen var offentlig tilgjengelig var i 2006, forut for HgCapitals inntreden, som tok selskapet av børs.
Håper på mer enn 2-gangen
Omkring 230 toppledere og mellomledere i Visma har selv 360 millioner kroner investert i selskapet. Moan fremhevet at ledelsen hadde påtatt seg ganske store forpliktelser gjennom direkteinvesteringene, men mener det gir et langt bedre insentiv enn opsjoner. I tillegg, er det en policy i KKR at alle partnerne personlig må investere i selskapene de er inne i, som skaper samlet insentiv og retning.
- Vi håper vi kan få igjen mer enn to ganger cash-en, sa Moan.
Med et av verdens største oppkjøpsfond i ryggen, er det få, om noen som kan tenkes kjøpe selskapet i neste runde.
- Det er ingen større. De fleste eierskapene til KKR går på børs, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.