”Ketchup-effekten” kalles det gjerne, når noe lar vente på seg lenge, men så plutselig flommer ut over alle grenser. Slik var det med mobilt bredbånd. De første teknologiene var ikke kraftige nok til å sette i gang flommen, men for to år siden kom endelig Turbo-3G, og da kom rekordveksten.
På to år har dette markedet nærmest gått fra null til rundt en halv million brukere. Og vi går mot en ny dobling noen måneder ut i 2011, tror Tore Aarønæs, teleanalytiker i Norsk Telekom.
Han tror mange undervurderer kraften i det som nå skjer.
- Vi har trolig ikke sett mer enn starten av mobilt bredbånd. Jeg tror det blir mye større, sier Tore Aarønæs, teleanalytiker i Norsk Telekom.
Dobler hastigheten
Markedet har tatt av, og brukerne har svært mye nytt å se frem til, som vil gjøre opplevelsen mye rikere. Ved inngangen til 2010 står nye teknologier og oppgraderinger i kø hos flere operatører.
Nærmest ligger dobling av maks nedlastingshastighet til 7,2 Mb/s. Telenor har allerede kommet langt, mens Netcom nå bygger i Oslo, og skal rulle ut i hele landet i 2010.
- Du kommer ikke til å oppleve 7,2 Mb/s, men kan forvente en dobling fra i dag, mener kommunikasjonsdirektør Øyvind Vederhus i Netcom.
Parallelt er både Telenor og Netcom i gang med en firedobling av sendehastigheten, fra 0,4 Mb/s til 1,5 Mb/s, ved hjelp av teknologien som kalles "HSUPA". Begge jobber også med å legge fiber ut til mobilmastene, noe Netcom sier de har brukt 400 millioner på i år.
Utfordreren Ice ligger heller ikke på latsiden, og melder at de er klare til å oppgradere sitt nett i andre kvartal 2010. Dette skal gi makshastighet på 14,4 Mb/s.
Turbofart...
Men disse oppgraderingene blir likevel mellomstasjoner i forhold til det som er på vei. I 2010 har nemlig Netcom lovet lansering av LTE, også kalt 4G, som teoretisk skal gi hastigheter opptil 100 Mb/s. I praksis mener Netcom at man vil oppleve rundt 15 Mb/s, noe som er langt bedre enn de fleste har på fast bredbånd.
- Vi skal ha LTE tidlig i 2010, før vinterjakken er blitt t-skjorte, sier Vederhus.
Utbyggingen vil starte i Oslo og neppe dekke store flater med det første. Kritikerne, blant annet Telenor, mener dekningen blir for dårlig til å være av stor verdi foreløpig.
... i "hele Norge?
Det kan det imidlertid bli en løsning på. Den største revolusjonen som er på vei er kanskje ikke at du får høyere hastigheter, men at du får skikkelig bredbånd, selv om du er på hytta langt ute i skogen.
- 87 prosent av befolkningen har 3G der de bor, men bare 22 prosent av arealet er dekket av 3G, sier Amundsen i Telenor.
Han påpeker at Telenor på slutten av neste år begynner utskiftingen av hele sitt mobilnett, og at dette åpner for helt nye muligheter. Telenor planlegger blant annet å bruke lave frekvenser fra deres gamle gsm-nett til å dekke store deler av landet med 3G. Jo lavere frekvensen er, desto lettere blir det å dekke store områder. I dag faller makshastigheten raskt fra 3,6 Mb/s til 0,2 Mb/s når man kommer utenfor byer og tettsteder med 3g-dekning.
- Dette gir muligheten på sikt til å få en 3g-dekning som distrikts-Norge virkelig ønsker seg, sier Amundsen.
Til neste år skal også frekvensene fra det gamle tv-nettet deles ut, og de er øremerket mobilt internett. Disse frekvensene egner seg godt for å dekke større deler av Norge med 4G, som kan gi svært raske hastigheter.
Fra supertreg flopp til braksuksess
De første teknologiene for mobilt internett kunne ikke akkurat kalles bredbånd. Inntil årtusenskiftet var topphastigheten under 0,001 Mb/s, men neste år kan den teoretiske hastigheten bli hele 100 Mb/s. Dermed vil hastigheten ha økt med en faktor på 10.000 på drøye ti år.
Alle hastigheter er teoretiske makshastigheter og opplevd hastighet vil ofte være en brøkdel av dette. Mange av teknologiene fra EDGE og fremover kan oppgraderes og gi vesentlig høyere hastigheter.
Kan kutte alle tråder
Aarønæs er overbevist om at mobilt bredbånd vil bli svært stort, men ser mange usikkerhetsmomenter. Det mest spennende er om folk vil gå helt over til mobilt nett og kutte fastlinjen, slik svært mange har gjort med fasttelefonen.
- Dette vet vi veldig lite om. Mye står og faller med morgendagens tv-titting, sier han.
Spørsmålet er om folk vil fortsette å se tv på ”gamlemåten” og følge tv-kanalenes sendeplaner. Da kan nok mange kutte ut det faste bredbåndet. Men hvis folk vil bruke internett til å se hva man vil når man vil på tv, da kan dette bli for tungt for mobilnettene.
Undervurderer igjen?
Aarønæs tror mange kan undervurdere kraften i denne nye teknologien, slik man også gjorde da GSM kom på banen. Han satt selv og forhandlet med store europeiske banker da Netcom ble startet rundt 1992.
- I 1993 trodde ikke europeiske banker at det var mulig å få mer enn 18 prosent av Norge som mobilkunder i et tiårsperspektiv. Det illustrerer hvor vanskelig det er å tippe, sier Aarønæs.
Bankene undervurderte veksten kraftig, og historien kan gjenta seg.
- Mobilt bredbånd som kan bli langt mer omfattende enn mange kan tenke seg, sier han.
Sjekk hva din linje duger til: Test din bredbåndslinje! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.