Mens aksjemarkedet i år har gått som en kule, har gjeldskrisen i Europa og usikkerheten i verdensøkonomien skjøvet investorene inn i obligasjonsmarkedet.
Bankene kniper igjen
Det er også betegnende for en investormasse som har blitt mer fokusert på å beholde pengene enn å la dem yngle.
Samtidig bidrar knepne banker til at floraen av selskaper som stykker opp gjelden sin og selger den i markedet øker i antall og i kvalitet.
Sålangt i år er det blitt utstedt selskapsgjeld for godt over 90 milliarder kroner, og den forrige rekorden ble passert allerede i oktober.
Går for utbytteaksjer
Likevel finnes det aksjer som kan konkurrere på avkastning til samme eller mindre risiko, og med god oppside.
Solide selskaper som kan ventes å betale stabile og økende utbytter fremover er gode alternativer til høyrente-obligasjoner, som markedet ser seg blind på, opplyser sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank First Securities til DN.no.
- Utbyttenivåene for børsen samlet er ikke så ustabile som man skulle tro. De kan falle litt i veldig dårlige tider, men det har aldri tatt mer enn et par år så er det tilbake til gammelt nivå og så fortsetter det å stige. For enkeltaksjer kan det være større svingninger selvfølgelig, men man skal ikke glemme at høyrentepapirer som skal gi ni prosent, også kan gi minus 100 prosent, sier Hermanrud.
Solide og jevnt økende
Blant selskapene han ville ha satset på (se liste, under) er blant annet meglerhuset ABG Sundal Collier, it-selskapet Atea, møbelprodusenten Ekornes, oljeserviceselskapet Prosafe, og større selskaper som storbanken DNB, oljeselskapet Statoil og telegiganten Telenor.
I snitt betaler selskapene på Oslo Børs utbytter tilsvarende en direkteavkastning på fire prosent, mens Hermanruds utvalgte betaler «godt over det». Selskaper som betaler høye utbytter men som han tror ikke vil kunne opprettholde nivåene, er holdt utenfor.
- Dette er ordentlige selskaper som betaler godt, og der man kan regne med et jevnt økende utbytte, sier sjefstrategen.
- Alltid risiko
Risiko og avkastning går som kjent hånd i hånd.
Hermanrud erkjenner at det alltid vil være risiko i utbetalingene, uansett hvor liten, men advarer samtidig mot å tro at virkeligheten er annerledes på rentesiden.
- Det er ikke gitt at du får tilbake pengene om tre år, selv om de lover deg det. Har de ikke pengene, så har de dem ikke, og svært ofte er selskapene avhengig av å utstede en ny obligasjon for å finansiere den forrige, sier sjefstrategen.
- Selskapene jeg har listet er i gjennomsnitt en mye bedre kredittkvalitet enn det som vanligvis er tilgjengelig, sier han.
Støttes av kredittsiden
Hermanruds kollega på rentesiden, kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank, er i likhet med rentefolk flest opptatt av nedsiden.
Likevel er han enig i at det kan finnes gode investeringsalternativer med høy grad av sikkerhet også i aksjemarkedet.
- Logisk sett må det være et solid selskap, som er lavt til moderat priset basert på pris/bok. Da kan man få en moderat utbytteprosent. Da er det selvfølgelig interessant det også, med begrenset nedside og med det som er heldig med aksjer, at man har en oppside, sier Ringholm til DN.no.
Hermanruds utbyttefavoritter:
Les også:
Bryter alle rekorder
Mener meglerne kan se langt etter gamle høyder
160 milliarder borte fra Børsen
Det verste megler-året siden 2006
<b>- Det går ikke av seg selv</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.