Levealdersforskjell som i USA for menn med topp- og bunninntekt

Forskjellene i forventet levealder mellom de én prosent rikeste og én prosent fattigste i USA var 15 år for menn og ti år for kvinner. Det viste den kjente amerikanske økonomen Raj Chetty og medarbeidere i 2016. Dette funnet vakte oppsikt, og det debatteres hva man kan gjøre for å redusere forskjellene. Foreslåtte strategier er å redusere inntektsulikhetene, øke den offentlige finansieringen av velferd, og redusere privat finansiering av helsetjenester.

Norge har relativt små forskjeller i inntekt sammenlignet med andre land. Kun fire av 35 OECD-land hadde mindre ulikhet i inntekt enn Norge i 2015. Kontrasten blir stor når vi sammenligner med USA. De én prosent med høyest inntekt i USA tjener hele 20 prosent av all inntekt i landet. Til sammenligning var inntektsandelen til de én prosent med høyest inntekt i Norge på åtte prosent.

I tillegg til lavere inntektsulikheter, har det norske helsevesenet høy grad av skattefinansiering og lite forhåndsbetalt privatfinansiering, sammenlignet med USA. Derfor kunne man kanskje forvente små forskjeller i forventet levealder etter inntekt i Norge.

Men slik er det ikke.

Vi finner store forskjeller i forventet levealder etter inntekt også i Norge, i en studie nettopp publisert i det amerikanske medisinske tidsskriftet Jama.

Hvis vi sorterer norske menn etter husholdningsinntekt er forventet levealder til de én prosent rikeste mennene omtrent 14 år lenger enn de én prosent med lavest inntekt. Forskjellen for kvinner er omtrent åtte år.

Overraskende nok ser det ut til at disse forskjellene øker, spesielt hos kvinner. Utviklingen vi ser i Norge ligner på tidstrender for USA.

Det er mange forskjeller mellom USA og Norge i velferdssystem, økonomi og datagrunnlag som gjør det utfordrende med direkte sammenligninger. Vi har gjort vårt ytterste for å gjøre en så god sammenligning som mulig. Derfor er levealderen vi sammenligner forventet alder ved død for 40-åringer, og siden det var begrensninger i det amerikanske datamaterialet har vi gjort tilsvarende begrensninger i det norske.

Vi finner at gruppene med aller høyest husholdningsinntekt i Norge og USA har omtrent like høy forventet levealder.

Gruppene med lavest husholdningsinntekt i Norge og USA har også ganske lik forventet levealder.

En viktig forskjell mellom Norge og USA er at de som ligger mellom laveste og høyeste inntekt jevnt over har en høyere forventet levealder i Norge enn i USA. Spesielt er forskjellen store blant de med lav og middels inntekt. Dette betyr at selv om forskjellene i levealder mellom én prosent på topp og på bunn i inntektsfordeling er store i både Norge som i USA, er levealderen i snitt høyere i Norge enn i USA – 2,3 år høyere for norske menn og 1,8 år høyere for norske kvinner.

Vi har vist at forventet levealder samvarierer med inntekt, men har i mindre grad fokusert på om det foreligger årsakssammenheng. Andre forskere har imidlertid sådd tvil om det er pengene i seg selv som skaper forskjellene i forventet levealder. Noen forskere finner sammenhenger som er positive – inntekt bedrer helse – mens andre finner null – små eller ingen effekt av inntekt på helse – og andre igjen finner negative sammenhenger – inntekt forverrer helse.

Studier tyder også på at selv om man til en viss grad kan utjevne inntektsulikheter i et samfunn ved hjelp av for eksempel progressiv beskatning, så følger ikke nødvendigvis helsen med. Noe av forklaringen kan ligge i at høy og lav inntekt kan være en markør for henholdsvis sunne og usunne levevaner.

For eksempel fant vi i vår studie av den norske befolkningen at hele 20 prosent av levealdersforskjellene etter inntekt kunne forklares av røyking alene.

Vår studie er et resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom leger, epidemiologer, økonomer og statistikere. Ulike tilnærminger i ulike fagretninger kan øke forståelsen av de komplekse sammenhengene mellom inntekt og helse. I Norge kan vi studere slike sammenhenger grundigere enn i mange andre land fordi vi har store registerdatakildene med informasjon om inntekt og helse gjennom hele livsløpet.