Som det første i verden har helseselskapet Achim Biotherapeutics fått patent i Europa på en helt ny behandlingsmetode for diaré.
Nå skal seskapet kommersialisere driften.
Dødelig diaré
Den første delen av historien begynner i Bergen i 1995. Da forsøkte professor Arnold Berstad (75) å behandle pasienter som hadde fått diaré etter å først ha fått antibiotika.
– Dette var døende pasienter. Flere av dem var helt bevisstløse, forteller Berstad.
Antibiotika-relatert diaré ble i 2013 anslått å være årsaken til 40.000 årlige dødsfall, ifølge US Center for Disease Control and Prevention.
Standard behandling for diaré var ironisk nok mer antibiotika. Bakterien som skapte infeksjonen skulle drepes. Men pasientene ble bedre, for så å bli dårlige igjen etter kort tid.
Berstad ringte forskerkollega Tore Midtvedt, som kom med det som da var et uvanlig behandlingsforslag: Gi pasienten avføring.
Bæsj fra Bergen
En donor ble funnet i en frisk og rask bergenser. Fra vedkommende fikk pasientene en avføringstransplantasjonen gjennom en sonde, via nesen og ned i tynntarmen. Og resultatene var forbløffende. Senere kliniske studier har vist at behandlingen i mer enn 90 prosent av tilfellene kurer pasienten.
Midtvedt var som en av de første på sporet av ny viten om hvor viktig tarmfloraen er for helsen vår.
– Det er kanskje det første virkelig gode eksempelet på å tenke omvendt. Å reinstallere den naturlige floraen heller enn å ta livet av den enkelte skadegjørende bakterien med antibiotika.
Det skulle gå 20 år til før såkalt fekal transplantasjon ble en anbefalt behandlingsmetode i Europa. Men nå settes sykdom etter sykdom i sammenheng med ubalanse blant tarmbakteriene – på fagspråket dysbiose.
Når man overfører tarmbakterier fra et menneske til et annet er det likevel to problemer: Én, man må forsikre seg om at donorens tarmkultur er i topp stand hver gang. To, man risikerer smitteoverføring av andre skjulte sykdommer fra donoren.
Og på ett tidspunkt trakk også den friske bergenseren seg som videre donor.
– Giveren var redd det skulle bli kjent på byen. Jeg forstår vedkommende inderlig godt, sier Midvedt.
Dyrket utenfor kroppen
Den andre delen av historien om den nye behandlingsmetoden til Achim går derfor helt tilbake til arbeidet med doktorgradsavhandlingen Midvedt avla ved Karolinska Instituttet i Sverige i 1968.
Midtvedt hadde på 60-tallet i Sverige utviklet en metode for å dyrke anaerobe bakterier.
– Bakteriene vi er så redde for, tåler ikke frisk luft, sier Berstad.
– Anaerobe bakterier er ekstremt vanskelige å dyrke frem, sier Midtvedt.
Midvedt reiste fra Sverige i 1968, men da han kom tilbake i 1983 viste det seg at han ikke hadde gitt stoppordre for forsøket. Og økosystemet av bakterier var fortsatt i live.
– Dermed var jeg overbevist om at teknologien fantes for å holde liv i et økosystem av tarmbakterier utenfor kroppen.
Metoden ble brukt for å fortsette å avle opp den samme bakteriekulturen som bergenseren hadde donert, men utenfor kroppen hans. Dermed løses problemet med fare for smitte og behovet for å vite at tarmkulturen er frisk.
– Det ligger fremdeles orginalavføring i dypfryseren – det aller helligste – på Karolinska. Det har også stor verdi, for da har vi hele tiden en fasit å sjekke mot, sier Midvedt.
Og fortsetter:
– Vi har holdt liv i et samfunn i 20 år, klart å opprettholde balansen. Vi er blitt venner med mikrokratiet og blitt mikrobeelskere etter å ha startet som mikrobejegere.
Da D2 satt tarmen på forsiden i februar ifjor, beskrev seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet det som nå skjer som et «paradigmeskifte i medisinen».
Det samme ordet bruker doktor Jan Raa (76), som er en av gründerne i Achim Biotherapeutics.
– Det er ikke lenger om å gjøre å ta livet av alle bakterier fordi noen iblant dem er skadegjørende. Tanken er å beholde dem, og favorisere de beste mikrobene iblant oss. Denne tanken forplanter seg nå også utenfor humanmedisin, over i husdyrhold, veterinærmedisin og fiskeoppdrett. Det kommer garantert til å prege forskning og utvikling i årene fremover, sier han.
Seniorgründere
Den yngste gründeren i Achim Biotherapeutics er 50 år. Flertallet av de syv er over 70, med Tore Midvedt på 82 som eldstemann.
– Det er et lite poeng det at seniorer som for lengst ikke får lov til å jobbe, driver med banebrytende innovasjon – og får bekreftet det, sier Raa.
– Det er en arbeidsiver oss hos alle, og vi har ingen arbeidsgiver over oss, sier Midvedt.
I mail og sms-utvekslinger med Midtvedt kommer det frem at han jobber til alle døgnets tider.
– Du begynte på jobb i firetiden på morgenen igår, når sluttet du?
– Jeg sluttet i ellevetiden på kvelden. Jeg har en kone som måtte snakkes med også, sier Midvedt.
LES OGSÅ OM:
Beskyldes for grove kontraktsbrudd:
Statoil anklages for «landeveisrøveri»
Sivilingeniør har søkt 100 jobber uten napp:
Fra lesesal til jobbtrøbbel
Svenskenes prisforventninger til boligmarkedet stuper:
Nervøst boligmarked i Sverige
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.