I tillegg til Storbritannia som allerede på forrige toppmøte før jul sa nei, sa også Tsjekkia mandag kveld nei under EU-toppmøtet i Brussel.

- Tsjekkia har en svært komplisert prosess for ratifisering. Statsministeren kunne på grunn av dette ikke komme med løfter i dag, sier Reinfeldt, som forlot EU-toppmøtet først av de 27 stats- og regjeringssjefene.

Må ratifiseres
Finanspakten må ratifiseres av alle landene, og trer i kraft når 12 av dem har gjort det. Den må kanskje også gjennom en folkeavstemning i Irland.

Det er også en mulighet for at Tsjekkia sier ja på et senere tidspunkt, om man får den EU-skeptiske presidenten Václav Klaus med på laget.

Målet med finanspakten er å stramme inn reglene for budsjettkontroll i eurosonen

- Dette er svært bra sier, Reinfeldt.

Utenforlandene
Diskusjonen om finanspakten mandag dreide seg i hovedsak om hvorvidt landene som ikke er med i fellesvalutaen skal få delta på eurosonens toppmøter.

En gruppe av fire ikke-euroland, med Polen i spissen, jobbet for å få være med på alle, mens Frankrike strittet imot. Kompromisset ble at utenforlandene som slutter seg til pakten, får delta på minst ett eurotoppmøte i året.

I tillegg til finanspakten skrev alle EU-landene unntatt Sverige under på en erklæring om  økonomisk vekst, som har til formål blant annet å få ned arbeidsledigheten i EU.

Reinfeldt hadde ikke ryggdekning i Riksdagen for å undertegne erklæringen.

Nytt krisefond
EU-toppmøtet kom ellers til enighet om at den nye Europeiske stabilitetsmekanismen, som skal utrustes med 500 milliarder euro, skal opprettes allerede i juli i år, ett år tidligere enn planlagt.

Den nye mekanismen skulle i utgangspunktet erstatte EUs midlertidige krisefond EFSF, men flere stemmer har tatt til orde for at de to fondene kombineres og dermed oppnår en slagkraft på 750 milliarder euro.

Endelig vedtok EU-toppene å overføre tilgjengelige midler til tiltak for å få bukt med den høye arbeidsledigheten i flere land, spesielt hos unge. EU skal forsøke å overføre hele 82 milliarder euro til disse formålene.

I tillegg ønsker medlemslandene å sørge for at det blir mer mobilitet blant unge arbeidstakere, blant annet ved å sørge for bredere godkjenning av nasjonale kvalifikasjoner i alle EU-land. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.