Det store oppsvinget i verdensøkonomien har latt vente på seg etter finanskrisen. Ofte fører oppdemmet etterspørsel og mye ledig kapasitet til at økonomien skyter ekstra høy fart ut av en krise.
Slik blir det ikke denne gangen, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.
- Veien ut av krisen vil være langdryg og preget av lav vekst, skriver Dørum i innledningen til meglerhusets prognoserapport «Økonomiske utsikter» som ble lagt frem onsdag.
Svak oppgang for industrilandene
I rapporten anslår økonomiene i DNB Markets at veksten i samlet brutto nasjonalprodukt (bnp) i verdensøkonomien vil bli på rundt 3,5 prosent i år - litt høyere enn fjorårets oppgang på 3,3 prosent. Og nok en gang vil det være vekstøkonomiene som står for det viktigste bidraget i form av en vekst på 5,5 prosent. For industrilandene vil veksten være 1,5 prosent, spår meglerhusets økonomer.
- I årene 2014 til 2016 vil ventelig veksten internasjonalt komme opp i fire prosent, som er relativt høyt i en historisk målestokk. For industrilandene vil dette likevel ikke være nok til å få ledigheten vesentlig ned, og her vil situasjonen derfor fortsatt være preget av slakk, lav lønns- og prisvekst og lave renter lenge, skriver Dørum.
Ifølge sjeføkonomen er det i hovedsak er tre grunner til at superveksten lar vente på seg:
- Den private gjelden er fortsatt høy
- Den offentlige gjelden er fortsatt altfor høy
- Arbeidsledigheten er høy, og i mange land økende
For husholdningene blir perioder med kraftig økning av gjeldsraten, der gjelden har fått lov til å vokse til nivåer som ikke er bærekraftige, typisk etterfulgt av en periode der gjelden må betales ned raskere.
- Når alle øker sp#229en samtidig blir etterspørselen og den økonomiske veksten lavere. Det kan nå argumenteres for at amerikanske husholdninger langt på vei har fått sin gjeldsrate ned til ønskede nivåer, men det samme er langt fra åpenbart for europeiske, påpeker Dørum.
Negative spiraler
Denne krisen har også medført at mange stater er blitt tvunget til å gjøre smertefulle kutt for å håndtere høy gjeld.
- Som krisen har vist, innebærer høy gjeld at statens evne til å håndtere en krise svekkes vesentlig. Blir gjelden for høy, kan tilliten til statsfinansene forvitre, og stater bli drevet inn i negative spiraler, der rentene drives opp, tar en stadig større del av statens inntekter, som må motsvares av økte kutt, som svekker veksten og den politiske oppslutningen om politikken, hvilket i neste runde rammer tilliten ytterligere, skriver Dørum.
Dørum peker på at land primært kan få ned gjeldsratene gjennom sp#229 i form av budsjettkutt, høyere vekst eller mislighold.
- Til nå har myndighetene stort sett fulgt spareruten. Men, som påpekt av flere, dersom privat sektor øker sin sp#229 på grunn av for mye gjeld, og offentlig sektor gjør det samme, blir konsekvensen på kort sikt bare et enda større etterspørselsbortfall og enda lavere vekst.
- Dersom industrilandene tar mål av seg å bringe gjeldsratene ned gjennom enda strammere budsjetter, vil veksten holde seg lav i lang tid fremover, understreker Dørum.
Svekker vekstevnen
Høy ledighet er også blant faktorene som kan hemme veksten etter en krise. Ved utgangen av 2012 var rundt 49 millioner uten jobb i industrilandene, noe som tilsvarer en ledighet på rundt 8 prosent.
Drøum peker på at ledigheten riktignok kan gi noen fordeler, i form av lettere tilgang på kvalifisert arbeidskraft og bedre konkurransekraft på grunn av lavere lønnsvekst.
- Men de mulige positive sidene overskygges i våre øyne av en rekke svært negative, påpeker Dørum, og viser blant annet til at langvarig ledighet innebærer at folk etter hvert gir opp å søke og trekker seg ut av arbeidsstyrken eller flytter for å søke jobber i andre land.
- Begge deler reduserer økonomiens langsiktige vekstpotensial. Noe spissformulert kan det hevdes at Spania har brukt 25 år og store beløp på å fø opp og utdanne en ingeniør eller en sykepleier, bare for å se vedkommende forsvinne utenlands når man skal høste fruktene av investeringen, skriver Dørum.
LES OGSÅ:
<b>Nå snur det for norsk økonomi: Varsler ledighetshopp, lønnsstopp og lånepropp</b>
<b>Boligprisfallet rykker nærmere</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.