18-åringen fra Oslo vil bli lege, spiller fiolin, er sosialdemokrat og imot kjøttindustrien. Mest kjent er hun fra TV 2-serien «Frikjent» der hun spilte rollen som Helene Hansteen, og ifølge VG er Susanne Boucher en het kandidat til å bli Norges nye «it-jente».
– Født sånn, eller blitt sånn?
– Det er nok en kombinasjon. Jeg er, i motsetning til familien min, ganske god til å lyve og etterligne folk. Det er jo «gunstige skuespilleregenskaper» som jeg anser som medfødte. Jeg er likevel definitivt ikke født skuespiller. Jeg har alltid blitt klein i kroppsspråket i situasjoner der jeg er synlig, og aldri vært det grann ekspressiv. Det å virke utadvendt og tørre å være ekspressiv i jobben har jeg lært etterhvert.
– Primært nysgjerrighet. Jeg er nerd uansett hva jeg gjør, og fordyper meg i hva det skal være, enten det er ølbrygging, værfenomener eller skuespill. Det er alltid mer gøy å gjøre noe godt, enn å gjøre det samme på en mindre god måte. Å mene replikkene når man sier dem og å få til ekte kjemi i en scene er vel kjernen i det å være skuespiller – og også det jeg synes er aller kulest med jobben min. Som skuespiller er du veldig eksponert. Gjør du noe dårlig, er det veldig synlig. Jeg vil jo helst ikke dumme meg ut foran et publikum hvis det kan unngås.
Susanne Boucher er nummer 27 av 30 i DNs sommerserie om unge talenter i bransjene Etterbørs følger. Du kan lese resten av serien her.
– Hvordan ble jobben din?
– Jeg snublet inn på en audition da jeg var 12, og det ble den første jobben min i «Keeper’n til Liverpool». Da hadde jeg aldri vært på audition før. Den neste filmen hadde tilfeldigvis samme castingbyrå, slik at jeg lå i registeret deres. Senere ble jeg ringt opp og spurt om å gå på audition til de neste prosjektene også. Jeg går på videregående, og har ikke agent.
– Hva skal til for å bli god i din bransje?
– Jeg vet ikke helt hva som gjør en skuespiller god. Alle er så forskjellige. Det handler om veldig mange selvmotsigende egenskaper. For eksempel må man klare å ha oversikt over scenen og samtidig være fleksibel i tilfelle noe uventet dukker opp. Man må ikke være for selvbevisst foran kamera, men likevel vite hvordan man føler seg og ser ut i en rekke situasjoner. For å kunne leve seg inn i en scene, må man være åpen og følsom, men samtidig kunne stenge ute de mer hverdagslige følelsene på settet.
Les også: Lever av gråt og latter
– Hva er ditt personlige mål?
– Mitt personlige mål som skuespiller er å klare å befinne meg langt utenfor komfortsonen foran kamera. Jeg har til nå hatt roller som ligner en del på meg selv, og som ikke beveger seg noe særlig ut på sidene av i følelsesspekteret. Jeg var sint og gråt litt i «Frikjent», og de innspillingsdagene var noen av de aller kuleste jeg har hatt. Det ville vært gøy å spille noe mørkere, særere eller mer manisk enn det jeg har gjort.
– Hva er det mest spennende som skjer i bransjen nå?
– Jeg har lite peiling på hva som skjer av prosjekter, men har selv fått spørsmål om min mening i debatten om kvinneroller på film. Mange mener at kvinnerollene i norsk film er mindre, færre og kjedeligere enn mannsrollene. Selv spiller jeg jo kjæresten til hovedpersonen i tre av fire jobber jeg har gjort. Det ser ut til å bli større plass til kvinnelige skuespillere på flere teateroppsetninger allerede, men jeg ser foreløpig lite forandring på film. Det blir kjempespennende å se om filmskaperne lar seg påvirke av debatten og tar standpunkt eller ikke.
– Hvordan holder du deg oppdatert?
– Jeg holder meg ikke oppdatert. Jeg har noen få venner som forteller meg litt om hva som skjer.
Les også: Frykter stillstand
– Hvor mye tid bruker du på sosiale medier og på hvilke plattformer?
– Jeg bruker veldig lite tid på sosiale medier fordi jeg synes det er kjedelig. Facebook er der de fleste får tak i meg, men jeg bruker det ikke utover det. Instagram fikk jeg for noen uker siden. Som alle sosiale medier flytter det oppmerksomheten over på andre enn de du er sammen med og bort fra her og nå. Nå som jeg har fått Instagram, ser jeg at teorien min stemte, men jeg må innrømme at det er mye morsommere enn jeg hadde trodd. Det å bli lagt merke til er jo veldig viktig som skuespiller, og sånn sett burde jeg vel vært bedre til å «brande» meg selv på sosiale medier.
– Hva kan ledere gjøre for å bringe frem nye talenter?
– I alle bransjer synes jeg det viktigste man kan gjøre som leder er å gi ferske folk tillit og utfordringer. Jeg tror at høye forventninger fører til gode prestasjoner. Samtidig må en leder skape trygghet. Det er vanskelig å prestere som skuespiller hvis man er usikker på regissøren eller andre med mye ansvar. Usikkerhet tar mye mental kapasitet.
Les også: Skogturer foran Snapchat
– Hva gleder du deg mest til i sommer?
– Lære å windsurfe og å lære hele teksten til «Gangsta’s Paradise» av lillebroren min.
Eller les om superteam Aleksander og Thea i Try (26), kommentator Aksel Braanen Sterri(28), «Drittunge» (24) som gjør kometkarriere, artist Arshad Maimouni (21), Maria Navarro Skaranger (21) som har skrevet boken «Alle utlendinger har lukka gardiner», Sara Övinge(26) som er den yngste uteksaminerte fra diplomstudiet ved Musikkhøgskolen noensinne, gravejournalisten Anders Fjellberg (26), bloggeren Annette Haga (24), Christine Røde (24) som jobber i Facebook, ballettdanser Sofia Skjønneberg (21) artist Fay Wildhagen (21), regissør Henrik Martin Dahlsbakken (26) eller Mathias Fischer (22) som skriver kommentarer i BT.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.