Fra 2006 til 2013 forsvant over 80 prosent av konsernledelsen i Norges største selskaper, kommer det fram i KPMGs ferske topplederundersøkelse.
- Verden har endret seg mye de siste syv årene, og det er mer krevende å drive forretninger nå enn før. Teknologien og markedene har utviklet seg, og det tror jeg kan være en del av forkl#229en, sier administrerende direktør i KPMG, Stein Ragnar Noreng til DN.no.
Av 173 toppledere som satt i ledergruppene for de 23 selskapene i undersøkelsen (se faktaboks) i 2006, er det kun 34 ledere som fortsatt sitter i selskapets toppledelse i 2013.
- Noe av forkl#229en er også at disse selskapene har skiftet struktur, solgt, kjøpt eller skiftet eierskap, sier han.
Stabilitet er viktig
- Stabilitet i ledelsen er viktig, men det blir ikke tatt så mye hensyn til i praksis. Den høye utskiftningen er et resultat av at man tilpasser seg en tøffere virkelighet, forklarer Noreng.
Kun 5 av 23 konsernsjefer har hatt ansvaret gjennom hele syvårs-perioden, slik at nesten 80 prosent av selskapene har fått ny konsernsjef.
- Jeg tror og håper at selskaper etterstreber å beholde stabilitet ved å beholde de som innehar CEO og CFO-stillinger mens man fortsatt ser utskiftninger av andre i ledergruppen for å imøtekomme utvikling og forandringer i markedene, sier han.
CEO (Chief Executive Officer) er den internasjonale betegnelsen på stillingen som administrerende direktør, den øverste leder i et selskap. CFO (Chief Financial Officer) er den internasjonale betegnelsen på en økonomidirektør, den øverste økonomistillingen i et selskap.
Linda Bernander Silseth er administrerende direktør i Flytoget, og forklarer at topplederstillingen er en tøff jobb.
- Det er en tøff jobb å være toppsjef. Du måles på svært mange faktorer, både økonomisk resultat, kunder og ansattes tilfredshet, samtidig som du må stå fast som en klippe og ikke vakle. Det tøffeste med en topplederjobb er forventningspresset, sier hun.
Tøff jobb
- Det at utskiftningen har vært så høy tror jeg henger sammen med resultatkravene til bedriftene. Mange har også opplevd svært mye tøffere marginer i de siste årene, og om du ikke innfrir vet toppledere vet at dårlige resultater gjør det vanskelig å fortsette i den stillingen, sier Flytoget-lederen, som selv trives godt i lederrollen.
Men om det oppstår en krise og vi får tøffe utfordringer, kan det forandre seg, mener hun. På tross av den store utskiftningen i toppledelsen har gjennomsnittsalderen for toppledere økt med to og et halvt år siden 2006. Gjennomsnittsalderen for topplederne er drøye 51 år.
- Det er nok aller tøffest for unge toppledere å bli kastet inn i toppledelse-tørketrommelen, sier hun.
Få kvinner – flere utlendinger
I 2006 var én av ti kvinner en del av toppledelsen i selskapene, mens det i 2013 er 16 prosent kvinnelige ledere. Det er fortsatt for lite, mener Noreng, som tror løsningen er å få flere kvinner inn i mindre lederstillinger.
- Det var et overraskende lavt tall. Det kan være et signal på hvor krevende jobben er, spesielt hvis kvinner også skal ha en dobbeltrolle som mor. I en topplederjobb må du være tilgjengelig til alle døgnets tider samtidig som du vil være svært synlig både i media og ellers, sier Silseth.
Antall utlendinger i norsk toppledelse har nesten doblet seg, og har gått fra 8 til 14 prosent siden 2006. Spesielt olje- og oljeservicebransjen har en høy andel internasjonale styremedlemmer.
Les også på DN.no:
- Fremtidens toppledere bør ha utenlandserf#229
Derfor lønner det seg å la kvinner styre
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.