Parallelt med presidentvalget i USA er det også valg til Kongressen tirsdag.
Demokratene ser nå ut til å beholde flertallet i overhuset i nasjonalforsamlingen, og det er det vanskelige abortspørsmålet som ser ut til å ha skapt problemer for deres konservative motstandere.
Abort-uttalelser sjokkerte
Republikanerne trodde de skulle kunne erobre demokratenes sete i delstaten Missouri, at erobringen til og med skulle bli den enkleste av alle.
Men det var før Todd Akin i august sjokkerte kvinner over hele landet med sin uttalelse om at kvinnekroppen har mekanismer som gjør at de ikke blir gravide etter en voldtekt.
Mange i partiet ba ham trekke seg, men han nektet. I dag har den demokratiske senatoren Claire McCaskill en solid ledelse på meningsmålingene.
I forrige uke skapte en annen republikaner igjen overskrifter da han begrunnet sin motstand mot abort etter voldtekt med at alle svangerskap er Guds vilje.
Det er ennå ikke kommet meningsmålinger som viser om Richard Mourdock klarer å beholde sin ledelse foran senatsvalget i konservative Indiana, eller om mandatet går til demokraten Joe Donnelly.
Avgjørende
Sammensetningen av Kongressen har mye å si for om presidenten får gjennomslag for sin politikk.
Ved mellomvalget for to år siden førte velgernes raseri mot kongressen og president Barack Obamas helsereform til at Demokratene tapte flertallet i Representantenes hus. De fikk også sitt flertall i Senatet kraftig beskåret.
Inntil i høst virket det sannsynlig at Demokratene også ville tape flertallet i Senatet, siden flere demokratiske mandater syntes å være utsatt enn republikanske.
Holder fortet
Men en uke før valget tyder alle målinger på at Demokratene mer eller mindre holder fortet i det øverste kammeret.
RealClearPolitics har siden september vurdert det som sannsynlig at Demokratene ender med 52 senatorer, mot 53 i dag, inkludert to uavhengige. Demokratene kan fortsatt tape flertallet, men om de er heldige, kan de også erobre nye mandater og øke sitt flertall.
I Representantenes hus er det ingenting som tyder på at Demokratene kan ha noe håp om å gjenvinne flertallet. De har nå 183 medlemmer mot Republikanernes 241, og de skal være fornøyd om de kan knipe noen få mandater.
En svært populær presidentkandidat kan bidra til et godt valg for kongress- og senatskandidatene til partiet hans, og mange velgere stemmer på samme parti for både president og kongress.
Men kongressvalgene er lokale valg som kan avgjøres av lokale spørsmål og personlig popularitet.
Kamp i flere stater
Dermed satser Republikanerne alt på en håndfull delstater der det er kamp på kniven. Blant dem er vippestatene Florida og Virginia, hvor demokratene Bill Nelson og Tim Kaine kjemper for å forsvare demokratiske mandater.
I Massachusetts ligger Demokratenes Elizabeth Brown godt an til å gjenerobre plassen som republikaneren Scott Brown nappet til seg fra Ted Kennedy.
Også i Maine kan Demokratene regne med tilvekst. Den populære uavhengige politikeren Angus King ligger an til å vinne, og i så fall allierer han seg trolig med Demokratene.
Republikanerne regner med å erobre demokratiske mandater i de republikanske statene Montana, North Dakota og Nebraska, og de håper det skal gå deres vei også i liberale Wisconsin og Connecticut, der uavhengige Joe Lieberman nå trekker seg. (©NTB)
- Senatet har 100 medlemmer, to fra hver delstat.
- En tredel av senatorene velges hvert annet år. Valgperioden for hver senator er seks år
- Representantenes hus har 435 medlemmer valgt fra valgkretser i hver stat. Samtlige velges annethvert år.
- Antallet valgkretser varierer etter folketallet slik at California for eksempel har 55, mens stater med få innbyggere, som Alaska og Wyoming bare har én hver. (©NTB)