Når Acta-gründer Fred A. Ingebrigtsen anker dommen fra lagmannsretten inn til Høyesterett, kan han lene seg på fagdommer Knut Harald Braathens vurdering av saken.
Igår ble Ingebrigtsen dømt til ni års fengsel, mens de fem andre som ble kjent skyldig ble idømt straffer fra to år til fem år og seks måneder. Alle fikk deler av straffen som betinget fengsel grunnet tidsbruken.
Ingebrigtsen dømt til ni år i Acta-saken
Et hovedspørsmål i saken er hvem som reelt sett eide aksjene som sto i de medtiltaltes navn. Rettens flertall, på to fagdommere og fire meddommere, mente dette utvilsomt var Ingebrigtsen og at de øvrige fem tiltalte som ble dømt i saken hadde fungert som stråmenn for Ingebrigtsen.
Lagdommer Braathen tok dissens når retten skulle vurdere skyldspørsmålet. Over fem sider begrunner lagdommeren hvorfor han mener det blir feil å dømme Ingebrigtsen for de alvorligste forholdene i tiltalen.
Hvem eide aksjene?
«Mindretallet kan ikke i forbindelse med bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet se bort fra at aksjene tilhørte den enkelte av de medtiltalte og ikke Ingebrigtsen», skriver Braathen.
Derfor ble Acta-gründeren dømt
Braathen mener det eksisterer rimelig tvil om hvorvidt Ingebrigtsen eide aksjene.
Lagdommeren trekker frem flere forhold han mener taler imot at Ingebrigtsen brukte de andre som stråmenn. Han peker på at stråmenn gjerne brukes i enkeltstående aksjehandler tilknytning til innsideinformasjon sopm gir umiddelbar kursgevinst og har urettmessig fortjeneste som formål.
«I foreliggende sak er det tale om omfattende virksomhet over flere år og det dreier seg om over nesten 1900 enkeltstående traksjoner», skriver lagdommeren, som også trekker frem at noen av de tiltalte har benyttet egne aksjeselskaper når de har handlet aksjer. Andre har ført opp aksjene i personlige selvangivelser.
«Dette harmonerer dårlig med et stråmannsarrangement», skriver Braathen.
Lagdommeren mener også Nilsens subjektive opplevelse av ikke å eie aksjene er knyttet til at han på et tidspunkt innser at han har større risiko enn den investerte kapitalen.
«Stråmannen har tradisjonelt kun en oppside - han investerer i eget navn, men for fremmed regning og risiko», ifølge dommeren som utgjør mindretallet i retten.
Problematisk tilståelse
Han mener også det er problematisk å ta den betingede tilståelsen fra Ingebrigtsens tidligere svoger, Kåre Nilsen, til inntekt for at de medtiltalte, inkludert Nilsen, handlet aksjer for Acta-günderen. Dette skyldes delvis at Nilsen selv endrer oppfatning av hvorvidt han eide aksjene eller var stråmann for Ingebrigtsen.
«Til det siste vil mindretallet bemerke at eiendomsrett som sådan ikke bør kunne plasseres etter subjektive oppfatninger, men baseres på en analyse av objektive kriterier», bemerker lagmann Braathen i dommen.
Han trekker også frem det faktum at ingen av forsvarerne for de øvrige tiltalte fikk anledning til å stille Nilsen spørsmål rundt hans endrede forklaring. Nilsen hadde valgt å gi politiforklaringer som senere ble avspilt for lagmannsretten. Han nektet å svare på spørsmål i retten.
«Manglende kontradiksjon rammer etterprøvbarheten og svekker bevisverdien», skriver dommeren.
Raus person
Dommeren mener også det faktum at Fred A. Ingebrigtsen bekrives som en raus person, som beviselig har bidratt med penger både til ideelle orgasnisasjoner og personer, kan leses som en forklaring på hvorfor han har bidratt med penger når de medtiltalte har kommet i skvis grunnet fallende Acta-kurser. Braathen mener man ikke kan sluttet at den såkalte nedsidedekningen skyldtes at Ingebrigtsen eide aksjene selv.
Midretallsdommeren mener også det gitt hovedformålet med et stråmannsarrangement, er pussig at tiltalen ikke inneholder mer enn tre tilfeller av påstått innsidehandel.
«De innsidebegivenheter det er snakk om er heller ikke spesielt oppsiktsvekkende etter mindretallets oppfatning», skriver dommeren som viser til at det i retten ble opplyst at det var rundt 60 innsidebegivenheter i løpet av tidsperioden tiltalten strekker seg over.
Lån
Dommer Braathen mener at selv om Ingebrigtsen i hovedsak har lånt de medtiltalte penger til aksjehandlene, kan ikke det gis avgjørende vekt.
«Snarere taler det etter mindretallets syn for eierskap for de medtiltalt at finansieringen nettopp var lån, riktignok på svært gunstige og uvanlige beetingelser, men vel innenfor de rammer den alminnelige avtalefrihet tillater», skriver Braathen som også trekker frem at noen av lånene ble tilbakebetalt.
«Dette strider mot den tradisjonelle forståelsen av hvem som skal betraktes som en "stråmann". En stråmann opptrer riktignok i eget navn, men alltid for hovedmannens regning», skriver lagdommeren som også trekker frem at noen av de medtiltalte også tok opp banklån med annen sikkerhet enn aksjeporteføljen i forbindelse med aksjeinvesteringene.
Unntak
Selv om Braathen altså mener Ingebrigtsen og de andre skal frifinnes for de aller fleste forholdene i tiltalen, gjør han ett unntak. Han mener det ikke er rimelig tvil om at tre av de tiltalte solgte aksjer basert på innsideinformasjon fra Ingebrigtsen i perioden før Acta skuffet markedet med resultatene for tredje kvartal 2007.
Her peker han på Nilsens tilståelse, tilnærmet likt handelsmønster for Nilsen og én av de andre tiltalte, smser til Ingebrigtsen fra en tredje tiltalt og analyser av teledata, beviser at de solgte aksjer basert på innsideinformasjon.
Kort tid etter at den fellende dommen ble avsagt, skrev Ingebrigtsens forsvarer Bjørn Stordrange i en epost til DN at hans klient kom til å anke til Høyesterett.
Av de seks domfelte er det kun Kåre Nilsen som har uttrykt tilfredshet med dommen. Han fikk dommen redusert fra seks års fengsel i tingretten, til fire år og seks måneders fengsel etter ankebehandlingen i lagmannsretten.
Les også:
Styremedlemmer ville gi Bjørn Kjos sparken
Trond Giske ba Norwegian kjøpe SAS
MANN legger ned som månedsmagasin
Se på DNtv: - En Kafka-prosess
