Idet innsidesaken med hovedmann og Acta-gründer, Fred A. Ingebrigtsen, sparkes i gang i Gulating lagmannsrett i Stavanger i dag hersker det fortsatt full uklarhet rundt nye bevis i saken. Flere av de tiltalte i saken ble telefonavlyttet dager før de ble pågrepet i 2008. Påtalemyndigheten har fått medhold av Gulating lagmannsrett i at dette materialet kan legges frem i ankebehandlingen av innsidesaken, men Ingebrigtsens advokat, Bjørn Stordrange, har anket avgjørelsen til høyesterett. Høyesterett har imidlertid fortsatt ikke avgjort hvorvidt de avlyttede og hittil ukjente samtalene kan legges frem som bevis.
– Vi forholder oss til det, sier førstestatsadvokat Hans Christian Koss i Økokrim.
– Er du redd for konsekvensene av at dere ikke får benytte de avlyttede samtalene i innsidesaken?
– Nei, aktoratet er forberedt på å presentere saken med de bevis som vi har tillatelse til å føre, at spørsmålet om kommunikasjonskontroll er uavklart forholder vi oss til, sier Koss.
I tingretten kunne ikke aktoratet benytte det avlyttede materialet som bevis. Men i september 2013 trådte en lovendring i kraft som opphevet bevisforbudet. Koss vil ikke utbrodere hva slags type samtaler som omfattes av avlyttingen.
Styringen
I Stavanger tingrett fikk påtalemyndigheten medhold i at Ingebrigtsen over flere år skal ha brukt de andre som stråmenn i aksjehandel for milliarder av kroner. Den 556 sider lange dommen i saken var knusende for Ingebrigtsen og de seks andre tiltalte. Retten fant praktisk talt ingen formildende punkter (se faktaboks).
- Hovedproblemstillingen i saken er hvilken tilknytning hovedtiltalte, Ingebrigtsen, hadde i de medtiltaltes Acta-porteføljer, sier Koss.
Aktoratet er særlig opptatt av i hvilken grad han finansierte porteføljene, i hvilken grad han skulle dekke en eventuell nedside og om han hadde krav på hele eller deler av oppsiden.
– Og i hvilken grad han hadde noen styring på porteføljene, sier Koss.
Noen av de medtiltalte står bak omfattende handler i perioder hvor påtalemyndigheten mener det forelå innsideinformasjon i Acta.
– Ingebrigtsens rolle i disse transaksjonene vil også bli sentralt, sier Koss.
Spent buen for høyt
Etter hva DN kjenner til har også Ingebrigtsen og hans apparat arbeidet frem en ny strategi før ankerunden. Blant annet er det:
Kalt inn flere nye sakkyndige, som statsautorisert revisor Helge Bettmo.
Forsvaret vil legge en annen vekt på å analysere de økonomiske mellomværende og transaksjonene i Acta-saken.
– Vi er ganske sikre på at påtalemyndigheten har spent buen for høyt når man skal bevisføre at 1867 handler og 1867 sluttsedler i syv personers pluss en del selskapers navn egentlig var Ingebrigtsens. Vi vil legge frem bevis for at det ikke er riktig at Ingebrigtsen har finansiert og heller ikke på annen måte har stilt seg slik at han kan betraktes som en eier, sier advokat Bjørn Stordrange, som representerer Ingebrigtsen.
Stordrange er heller ikke veldig imponert over samarbeidet med aktoratet i forkant av ankesaken.
– De siste ukene har vi oppdaget at aktoratet ikke har villet fremlegge dokumenter som kan lette forsvarernes arbeid, sier han.
Han ønsker ikke å være mer konkret om hvilke dokumenter det strides om.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.