Fredag ettermiddag la finansminister Sigbjørn Johnsen frem den nye perspektivmeldingen.
- Perspektivmeldingen viser det jeg har sagt i mange år, nemlig at den generøse politikken vi har i dag, med rask innfasing av oljepengene og en veldig høy aktivitet i oljesektoren ikke er bærekraftig i møte med eldrebølgen. Dette har vi visst i mange år, så det er synd at de ikke har begynt snuoperasjonen tidligere, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 til DN.no.
Holvik trekker frem den massive økningen i offentlig pengebruk i kjølvannet av finanskrisen:
- De har brukt så mye penger siden 2008 på å stimulere norsk økonomi. Det skulle være helt midlertidig etter finanskrisen.
Varig høy bruk
Hun var en av flere økonomer som advarte mot å bruke pengene på å ansette, og anbefalte heller å bruke pengene på helt konkrete enkeltttiltak.
- Fasiten viser at man har lagt seg på en varig høyere bruk av oljepenger, målt i prosent av BNP i alle år etter 2008. Nivået har blitt løftet fra vel 3 prosent til over 5 prosent av BNP, og det i en økonomi med rekordinvesteringer i oljesektoren, rekordlav arbeidsledighet og unormalt lave renter på grunn av valutakursen.
- Spiller det noe rolle så lenge man holder seg til handlingsregelen?
- Norge har vunnet i lotto, men faren er at vi venner oss til å bruke hele lottogevinsten til å drifte landet. Det gjør oss veldig sårbare for sjokk. Regjeringen har forsterket problemet. De har ansatt mange nye i offentlig sektor, samtidig som at de ikke har latt pensjonsreformen fullt ut omfatte de offentlige ansatte. Det vil øke utgiftsveksten fremover. I tillegg bidrar høy offentlig sysselsetning til en lønnsvekst som er skyhøy over konkurrentlandene.
6.580 milliarder i underdekning
I perspektivmeldingen kom det blant annet frem at Norge trenger 140 milliarder kroner i året, eller tilsammen 6.580 milliarder kroner frem til 2060, for å opprettholde dagens veldferdsnivå.
Les også: Frykter trippelsmell for norsk økonomi
- 140 milliarder underdekning i året er jo i beste fall, og er i et veldig positivt scenario, sier hun.
Hun peker på at én av forutsetningene for regnestykket er at det ikke kommer en standardheving i helsevesenet fra i dag.
- Men jeg vil jo tro at man kommer til å kreve en litt annen eldreomsorg om 20 år. Det har vært en standardheving hvert år, så hvorfor skal den stoppe opp nå, spør hun.
Venter vekstskifte
I tillegg er det ikke tatt hensyn til at det kan komme et skifte i den globale produktivitetsveksten, som gjør at verden vil vokse saktere. Det vil ha stor betydning for avkastningen vi kan forvente på oljefondet fremover.
Norges Bank anbefalte i fjor at en skulle nedjustere handlingsregelen fra 4 prosent til 3 prosent, nettopp med bakgrunn i slike betraktninger. Blir avkastningen bare 3 prosent, vil inndekningsbehovet bli enda større.
En tredje faktor er at regjeringen har fått innført veldig mange rettigheter de siste årene, som man ennå ikke har diskutert hvor mye kommer til å koste når folk begynner å bli klar over dem og kreve sin rett.
- Hvorfor lager man ikke et regnestykke der man virkelig får se hvor mye penger det i verste fall dreier seg om?
- Man burde gjøre det. Er det noe man har lært så er det at om man skal ha robust politikk så trenger man bergninger og vurderinger av ulike scenarier som tar for seg hva som skjer om utviklingen går i feil retning enn det man ønsker og har tenkt seg, sier hun.
Les også:
Mer jobb eller velferdskutt og økte skatter
Oljeprisfall kan gi kraftig nedtur (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.