Igår, fredag, startet på ny de toppolitiske møtene om krisen i euroområdet.
Les:
Gjeldstyngede grekere får nytt kriselån
Diplomat: - Bankene må ta et tap på 50 prosent av gresk gjeld
Fastlåst foran krisemøter om eurosonen
Klokken to rullet de svarte limousinene til finansministrene inn i EU-kvarteret i Brussel. I løpet av helgen kommer også statslederne til Belgias hovedstad, men uten at det er noe håp om en endelig løsning av krisen som nå igjen ryster finansmarkedene i sine grunnvoller.
Fra kontoret sitt i Brussels finansdistrikt følger Bart van Craeynest politikernes forsøk på å komme frem til en løsning. Han er sjeføkonom i meglerselskapet Petercam, Belgias største uavhengige meglerhus og pengeforvalter. Men Craeynest har ikke noe håp om særlige fremskritt.
– Det vil ikke komme noen endelig løsning, sier han og legger til:
– Europa vil de neste årene gå fra krise til krise. Vi er allerede sannsynligvis i en resesjon og vil de neste to til tre årene ha negativ eller null vekst i bruttonasjonalproduktet, sier Craeynest til Dagens Næringsliv.
Euroen i faresonen
Mens politikerne i EU-kvarteret diskuterer, studerer Bart van Craeynest sine regneark. Han ser ikke hvordan Europa skal komme seg ut av en kontinuerlig krisespiral på lang sikt uten at den monetære unionen utvides til også et samarbeid om finanspolitikken.
– EUs monetære union må også bli en finanspolitisk union, sier Craeynest.
Alle andre modeller vil ende med en finansiell katastrofe langt verre enn den en opplevde i kjølvannet av kollapsen i Lehman Brothers høsten 2008.
– Hvis vi fortsetter slik vi har gjort de siste årene, kan ikke euroen overleve. Vi må få til strukturelle endringer i eurosonen, ellers vil dette ikke gå. Å bryte opp eurosamarbeidet vil bli en global finanskatastrofe. Etter min mening vil det bli mye verre enn Lehman Brothers, sier han til DN.
Utfordringer i kø
Det er enorme utfordringer som står på sakskartet til EUs politiske elite med statslederne Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i spissen.
* En løsning for den greske statsgjelden som innebærer ettergivelse fra obligasjonseierne.
* Plan for refinansiering av europeiske banker.
* En ordning som garanterer at store euroland som Italia og Spania fortsatt kan ta opp statsgjeld.
Tyskland arbeider for en løsning som innebærer at private eiere må gå med på en nedskrivning på opp mot 60 prosent av verdien av lånene, mens Frankrike på vegne av store franske banker kjemper for en mindre nedskrivning.
Les også: Diplomat: - Bankene må ta et tap på 50 prosent av gresk gjeld (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.