Washington DC: Solen har skint på delegatene på verdens finansministere og sentralbanksjefer i Washington denne helgen.
- Vi finner oss en plass i skyggen, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.
Han setter seg på en benk i en grønn lunge mellom hovedkontorene til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken i sentrum av Washington. Det har ikke bare vært hett i Washingtons gater.
Presset mot verdens sentralbanksjefer og finansministere på møterommene i IMF og Verdensbankens kontorer har vært høyt. Verst er det for de vestlige landene med USA i spissen. Den økonomiske veksten er svak, den offentlige gjelden skyhøy og renten er allerede satt til null.
Ikke noe å hente
- Renten er null så der er det ikke noe å hente. De virkemidlene en har er disse kvantitatve lettelsene, sier Svein Gjedrem.
Kvantitative lettelser betyr at sentralbankene enten kjøper langsiktige statsobligasjoner eller private obligasjoner (se faktaboks til høyre)
Men sentralbanksjef Svein Gjedrem advarer mot å tro at slik utradisjonell pengepolitikk vil løse vekstproblemene.
- Det er en måte å drive pengepolitikk på som ikke er blitt gjort på mange tiår. Man har ikke erf#229er med denne type virkemidler Det er usikkerhet om hvor effektive de er. De bidrar nok også i noe utstrekning til å påvirke valutakursbevegelser. Når det skapes mye penger, mye dollar for eksempel, kan det bidra til å svekke dollaren og tilsvarende har det sannsynligvis bidratt til å svekke pundet, sier Gjedrem.
I USA er det nå ventet at den amerikanske sentralbanken (Fed) på rentemøtet i november vil åpne for en ny runde med bruk av slik utradisjonell pengepolitikk, eller kvantitative lettelser. Også den britiske sentralbanken Bank of England og Den europeiske sentralbanken har ført utradisjonell pengepolitikk i kjølvannet av finanskrisen. Presset mot Fed blir ikke mindre i kjølvannet av fredagens skuffende arbeidsledighetstall.
Valutasymbolet
De siste ukene har den økte sannsynligheten for nye kvantitative lettelser fra Fed, svekket den amerikanske dollaren. I fredagens åpningstale for generalforsamlingene i IMF og Verdensbanken advarte igjen IMFs toppsjef Dominique Strauss-Kahn mot en valutakrig.
- Akkurat nå er det slik at valutakursen er blitt et symbol på at det er noe i balansene i verdenshandelen som ikke er helt riktig, sier Gjedrem.
Han peker på at det i vår var euroen som svekket seg, mens det nå er dollaren som får unngjelde.
- Noe av problemet er at en del fremvoksende økonomier har låst sine valutakurser. De valutakursbevelsene en får, er mellom land hvor det egentlig for ingen av de vil stabilisere utviklingen når valutakursen styrker seg, sier Gjedrem.
Særlig sterk er kritikken mot Kina. USA krever at Kina lar den kinesiske valuta´en yuan styrke seg. Kina nekter. Og imens øker det amerikanske handelsunderskuddet.
- Det er behov for en litt annen balanse i handelen landene imellom. USA har behov for i større grad å bli en eksportnasjon. Det samme har Storbritannia. I Kina er det behov for en større grad av rebalansering mot innenlandsk etterspørsel. Og i den tilpasningen kunne mer fleksible valutakurser i hele verden vært nyttig, sier Gjedrem
Ber om orden i sysakene
Men Gjedrem advarer mot å stole for mye på en løsning med friere bevegelser i valutamarkedet.
- Dette er ikke bare et spørsmål om valutakurs. Kina gjør mye for å stimulere den innenlandske etterspørselen gjennom sin kredittpolitikk og sin finanspolitikk og måten de dirigerer prosjekter på, sier Gjedrem.
- Mens verden sliter med lav vekst, kommer det signaler om bedrede konjunkturer i Norge. - Hvilke konsekvenser ser du for den norske renten og kronen?
- Vi har rentemøte om to til tre uker. Da gleder jeg meg til å si noe om det., smiler Gjedrem.
- Men ser du en fare for en slik særnorsk renteøkning og kronestyrking?
- Det er en risiko for Norge at det går dårlig i verden. Hvis de store landene ikke har effektive virkemidler til å holde en god vekst oppe er det en ulempe for Norge. Vi er en liten åpen økonomi og er svært avhengig av at de store landene klarer å holde orden i sysakene, sier Gjedrem.
Avhengig av andre
Også finansminister Sigbjørn Johnsen var i helgen på plass i Washington. Heller ikke han ser noen umiddelbar fare for en særnorsk renteøkning.
- Jeg ser ingen umiddelbar fare. For det første har vi lagt frem et statsbudsjett i Norge som er veldig godt tilpasset den økonomiske situasjonen, og vi ser for oss at vi kan fortsette den gode utviklingen isolert i Norge. Så er det klart at Norge har en liten åpen økonomi. Vi er veldig avhengig av at de rundt oss lykkes. Selv om vi nå ser at veksten tar seg opp globalt er det en veldig sårbar vekst. Norge er avhengig av at en lykkes nå, ikke minst i forhold til våre aller nærmeste i Europa., sier Johnsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.