Finansmarkedene er lettet over at redningsplanen på inntil 100 milliarder euro, eller 758 milliarder kroner, i helgen kom på plass. Det kom tydelig frem i kraftig børsoppgang i Asia mandag.
Også i Europa åpnet børsene med et kraftig oppsving, men uroen var raskt tilbake og den store oppgangen borte. Etter en sterk åpning endte børsdagen i Spania til slutt i minus, og bekymringen for hvordan eurosonen på sikt skal håndtere gjelden både i Spania og andre søreuropeiske land, er ikke blitt noe mindre.
Snarere enn å bryte forbindelsen mellom kriserammede banker og den spanske regjeringen forsterkes denne med krisehjelpen. De nye lånene må nemlig gå via staten, som dermed får forverret sin finansielle situasjon.
Spanias regjering mener derimot krisehjelpen begrenser seg til tilførsel av kreditt til landets finanssektor for å gjøre den mer betalingsdyktig.
- Fungerer ikke
Hvis hele hjelpepakken blir benyttet fullt ut, vil det øke den spanske statsgjelden med 10 prosentpoeng målt mot brutto nasjonalprodukt (BNP). Gjelden ventes allerede i år å nå 80 prosent av BNP.
Faren er at krisen i banksektoren blir til en statsfinansiell krise, slik tilfellet var med Irland.
Økonomen og nobelprisvinneren Joseph Stiglitz er sterkt kritisk til den ferske hjelpepakken. Den fungerer ikke og kommer ikke til å fungere, forklarer han.
- Systemet går ut på at den spanske regjeringen støtter spanske banker og spanske banker støtter den spanske regjeringen, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
Stiglitz er ikke i tvil om at EU må påskynde diskusjonene om et felles banksystem og en tettere integrering av de 17 eurolandenes finanspolitikk for å løse gjeldskrisen.
Gjelden øker
Men mange analytikere tviler på at Spania nå er over kneika.
- På kort sikt er dette en positiv utvikling for Spania, særlig for landets banker. Men det løser ikke Spanias overordnede finanspolitiske og makroøkonomiske problemer, som fortsatt er betydelige, skriver Goldman Sachs i en analyse.
Hvis tilstanden i de spanske bankene viser seg å være langt verre enn antatt, kan krisehjelpen bli det samme som å gi Spania et tau landet kan henge seg i, skriver Financial Times på lederplass.
Avisen minner om situasjonen i Irland, hvor regjeringen i sin iver etter å redde landets banker ikke fikk låne mer penger i finansmarkedet til slutt. Resultatet ble at Irland måtte reddes utenfra.
Slette gjeld?
Spanias problemer skyldes en eiendomsboble som sprakk i 2007. Økonomisk tilbakegang og massearbeidsledighet har forsterket vanskene, og misligholdte lån har skapt trøbbel for mange banker.
Spaltisten Wolfgang Münchau i Financial Times peker på at Spanias totale gjeld, som inkluderer husholdninger, finanssektoren og staten, i fjor var på 363 prosent av BNP. Eurosonen må derfor innse at en eller annen form for sletting av gjeld må til for å hjelpe Spania, mener han.
Spanias kostnader for å låne penger i finansmarkedet gikk noe ned mandag morgen, men holdt seg fortsatt på et nivå som anses som for høyt på lang sikt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.