Både venstreorienterte Syriza og høyrepartiet Nytt demokrati bruker de siste dagene før valget til å fri til usikre velgere i håp om å sikre seg et overtak. En meningsmåling viste mandag at begge partiene har en oppslutning på 31,6 prosent.
Greske velgere kan denne gangen stemme på hele 19 partier og koalisjoner, men kun ni av disse ligger an til å havne over sperregrensen på 3 prosent. Samtidig er det svært usikkert hvilke av disse som vil ende som støttepartier for en regjering.
Den siste tidens meningsmålinger tyder på at både Syriza-leder Alexis Tsipras og høyresidens statsministerkandidat Vangelis Meimarakis vil få problemer med å danne en regjering med stabil parlamentarisk støtte ettersom begge vil måtte hente støtte på tvers av blokkene for å få flertall.
En mulig løsning er et bredt regjeringssamarbeid mellom de to største partiene, men det har både Tsipras og Meimarakis avvist.
– Jeg ser deg ikke som statsminister eller som visestatsminister, og jeg vil heller aldri at du blir statsminister igjen. Du er på vei ut, du skapte en katastrofe, sa Meimarakis om Tsipras da de to møttes i en TV-sendt debatt mandag.
Utfordrer EU
Til tross for stor politisk avstand er imidlertid Tsipras og Meimarakis skjønt enige om én ting: De ønsker begge å overbevise EU om å endre betingelsene for landets siste kriselån.
Dette til tross for at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har advart grekerne mot igjen å utfordre reformene og budsjettkuttene som långiverne krever.
Tsipras fastholder imidlertid at avtalen er som en «levende organisme», som kan endres.
– Vi vil kjempe når det gjelder de spørsmålene som fortsatt er åpne, slik at det gagner det greske folk, sa Tsipras.
Meimarakis har på sin side lovet å utfordre avtalen om et år, men først skal den følges til punkt og prikke for å skape tillit i Brussel.
Stor skuffelse
Både valget på ny nasjonalforsamling i januar og folkeavstemningen i juli endte med et klart nei til den strenge kuttpolitikken, likevel er Hellas fortsatt bundet til de harde lånebetingelsene.
Det har ført til stor skuffelse blant greske velgere. Spørsmålet er om det også kommer til å påvirke valgdeltakelsen.
I Hellas er det obligatorisk å stemme, men likevel var det under 64 prosent av velgerne som oppfylte plikten i januar. Til sammenligning lå valgdeltakelsen i perioden 1995-2005 på 75 prosent i snitt.
Endret landskap
Det politiske landskapet i Hellas har endret seg betydelig siden landet fikk sitt første kriselån i 2010. Før dette var det en selvfølge at regjeringsmakten vekslet mellom Nytt demokrati og arbeiderpartiet Pasok.
Nå har Syriza overtatt Pasoks plass som høyresidens fremste utfordrer, samtidig som en rekke andre partier, som blokkuavhengige To Potami og Pasok, kan komme på vippen.
Problemet er at uansett regjering så skal den gjennomføre en avtale som de fleste grekerne mener er i ferd med å ødelegge landets økonomi.
Det siste kriselånet lyder på 86 milliarder euro og ble innvilget i juli etter at Hellas var på nippet til å bli kastet ut av eurosonen. Fra før av har landet måttet ta imot 240 milliarder i lån for å holde økonomien flytende.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.