La det være sagt: Facebook har aldri vært mitt foretrukne rusmiddel.
Siden jeg ble medlem i 2007 har jeg skrevet en håndfull innlegg og kommentert på kanskje tyve. Jeg har sett med en blanding av forbauselse og misbilligelse på dem med 1000 «venner», hyppige oppdateringer og Emoji-tastatur.
Derimot ruset jeg meg til gagns på andre sosiale medier.
RSS var lenge «my drug of choice». Tjenesten samler nyhetsstrømmer fra hele verden i én enkel leser. Folk kunne kommentere og anbefale hverandre lenker til interessante artikler og nettsider. Designet var lenge så minimalt at selv gamle danske møbelsnekkere ville nikket anerkjennende.
Jeg har også brukt mye tid på ymse nettforum om alt fra stisykling via fluefisking til aww-så-søte hunder og katter. En periode var Tap-a-talk favorittappen min.
Begge har det til felles at det er brukeren selv som må stå for utvalget og seleksjonen. Det kan være kjedelig. Sneversyn og overblikk hører sjelden sammen.
Den siste tiden har jeg brukt mer tid på ulike aggregatorer. Pulse var en slik app som samler ulike nyhetsbekker til én stor elv. Den var fint redigert, med bakevjer og mulighet for å grave egne elveløp. Den lar deg lese en rekke nyhetskilder som man ellers ikke ville kommet over. Pulse er siden overtatt av Linkedin, nettverket for mellomledere med sosiale ambisjoner.
Siden er det kommet til mange slike apper, men hvor man i tillegg kan tweake algoritmen slik at nyhetsstrømmen blir stadig mer lik _deg_ og dine smakssanser. Facebook ble irrelevant.
Det kan virke som ingeniørene i Facebook har hatt en lignende opplevelse de siste årene.
Den første tanken som slo meg da jeg åpnet appen Paper mandag ettermiddag, var at dette har jeg sett før. Og at jeg vil komme til å like den.
Designet er nydelig. Det minner om Flipboard, en populær Ipad-app hvor man kan vippe frem nyhetssaker og oppdateringer fra nettverket ditt.
«Oppslagssaken» blåses opp over halve skjermen. Under ligger en kortstokk med de øvrige meldingene. Man blar bortover, omtrent som når man drar gjennom et billedgalleri. Man åpner og lukker saker med et enkelt sveip. Borte er «Back»-knappen. Appen laster og oppdateres lynraskt på min Iphone 5S.
I tillegg til selve Facebook-strømmen legger man til kategorier som man vil følge i Paper: Nyheter, design, samfunn, mote, trender.
Nyhetsrunden min om morgenen er omfattende. Igår la jeg for første gang bort papiraviser, nettaviser, eposter og andre apper til fordel for Facebook.
Tre av de fem første sakene som kom opp i strømmen min, var de samme sakene jeg ville startet dagen med på gamlemåten. De største og beste nyhetskildene er på plass blant de cirka 40 medieorganisasjonene som Mark Zuckerberg & co. samarbeider med. Algoritmen synes å virke.
Svært sjelden forlot jeg appen under min Paper-stund. Det meste av lesingen skjer inne i boksen.
Det er grunnen til at mange nyhetsfolk ser med bekymring på lanseringen av appen her i USA. Den kan føre til lavere trafikk til nettaviser hvis Facebooks 1,25 milliarder brukere får nyhetene de trenger i det sosiale nettverket.
Jeg kan bli en av dem.
Morten Bertelsen er DNs USA-korrespondent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.