Vinden er løyet, den sørvestlige plagen er stum. Den har krydret terrenget med løse kvister og et skjendig dryss granbar, flyttet snø fra slette drag og bygget mur mot nordøst. Trafikken som stanset, er gjenåpnet. Villreinen vandrer igjen, og 49 av 49 nedfarter i Hemsedal Skisenter er preparert. I dalbunnen myldrer det av dansker og svensker – kø i skiutleien, kø i heisen, de første menneskene på vei ned, vinterferie. I et hus med rødt kors over inngangspartiet står en mann og ser ut vinduet, drikker kaffe. Bortsett fra at han holder begge hanskene i venstre hånd, er han fullt påkledd, selv hjelmen er spent fast under haken. Han ser på klokken, og han ser ut igjen.
– Bare vent, sier Ole Johnny Ødegaard, og blar opp i en stor perm der dagens skiskader skal loggføres.
«11. februar», skriver han. Ellers blanke ark.
– Det skjer aldri noe før etter klokken ti, sier han.
Nå er den kvart på.
«Trenger en ambulanse til»
Sjefen for Skandinavias stødigste skipatrulje pusser brillene sine. En halvtime senere banker det på døren.
– Jeg har en liten kille som har skadet seg, sier en svensk mor.
Sønnen har vondt i hånden. Ødegaard drar litt i fingrene hans. En kraftig forstuing.
Minutter senere, det spraker i walkietalkien:
– Vi har en håndleddsskade i resepsjonen. Noen som kan komme ned, spør stemmen i andre enden.
Hemsedal har krevende natur, mange bakker, mye folk. Men denne dagen er foreløpig bemerkelsesverdig rolig.
De åtte vaktene sprer seg i anlegget. Noen i bakkene, fire har base på toppen, resten venter nede. Klokken blir 11.30. Så smeller det.
– En ung gutt har vondt i kneet. Kommer seg ikke ned, meldes det over sambandet, og det observeres samtidig en dame liggende midt i bratthenget i den nordligste traseen.
Det sendes to scootere med bårer.
Begge har røket korsbåndet. Men like etterpå kommer en melding om noe som tilsynelatende er langt mer alvorlig.
I en bakke ligger en 11 år gammel gutt urørlig med hodet til den ene siden. Blikket hans er tomt. Skipatruljen på stedet prøver å få kontakt med ham. Klyper ham på innsiden av låret, men får ingen respons, han har smerter i nakken. De har direktekontakt med distriktslegen i Hemsedal, ambulansen er på vei.
Lite minner om morgentimene. Nå kommer skadene inn fra alle kanter. En dansk jente gråter idet hun blir hentet av patruljen. Alpinstøvlene dras av, venstre ben rister, hun hyler.
– Ankelbrudd, konstateres det raskt.
– Vi trenger en ambulanse til, er beskjeden til legevakten i sentrum.
I 1981 registrerte distriktslege Harald Lystad 144 skiskader i Hemsedal. I toppåret 2010 hadde antallet økt til 952, de siste årene har det ligget jevnt på 750–870.
–Vi ser at skadeantall øker med antall mennesker i bakkene. 80–85 prosent av skadene skyldes at skiløperen har falt. Rundt ti prosent skyldes kollisjonsskader, sier han, mens han undersøker armbruddet til en annen dansk jente som tidligere på dagen prøvde snowboard for første, og trolig siste, gang.
I 1985 åpnet den første stolheisen i Hemsedal, og de lange køene i t-krokheisen forsvant. Dermed ble det flere folk i bakken samtidig.
– Det året hadde vi en skadeøkning på 75 prosent. Året etter åpnet to nye skibakker, og frekvensen normaliserte seg, sier Lystad og fester jentas arm i det han spøkefullt kaller for et kinesisk torturapparat. Bruddet må rettes ut før hun gipses og familien kan komme seg hjem til landet uten bakker.
Lystad har skrevet flere artikler om alpine skiskader og har regnet seg frem til at det skjer cirka 1,2–1,6 skader per 1000 skidager. Det vil si at de venter 12–16 skader hvis 10.000 mennesker er innom anlegget daglig.
Ettermiddagsrushet
Hvilke enkle råd kan følges for å unngå gips?
– Tenk som bilkjøring; avpass fart etter forhold. Bruk håndleddsbeskytter hvis du kjører snowboard, og hjelm bør man bruke uansett. Bindingene må være riktig innstilt, og unngå snø og is under sko og i binding. Dette har stor betydning for utløsersystemet.
– Og, ikke minst: Se deg kjapt over skulderen før du svinger. Det er ofte idioter som kommer fykende, sier Lystad.
Skipatruljen har tatt lunsj. Det pleier å roe seg etter formiddagsøkten.
– Når barn på 11 år ikke hyler når de har skadet seg, blir jeg litt redd, sier Kim Madsen, som har jobbet i patruljen i over ti år.
Gutten med nakkeskaden er hentet i luftambulanse.
– Det var ikke stor energi i fallet, han har landet veldig forkjært. Men han var så stille. Heldigvis ser vi stadig vekk at kraftige støt kan virke langt mer alvorlig enn det er, sier han, og får rett i sine antagelser; senere bekreftes det at gutten ikke har brukket nakken.
Mot slutten av dagen drar folk på litt ekstra, de har varmet opp. Vinterferieukene er høysesong for skader, og selv om danskeuken fremheves som den verste, skal nordmennene på ingen måte være kjepphøye.
– Vi har kanskje litt høyere terskel enn danskene for å oppsøke lege. Men med en gang det blir offpiste-forhold, er det flest nordmenn vi henter ut, sier Ole Johnny Ødegaard.
Det er halvannen time siden forrige utrykning. Men patruljen vet hva som kommer. Fem minutter senere tikker det inn melding om hodeskade i wd-parken. En gutt har landet på hodet og slått sprekker i hjelmen. Han er blodig, men fattet.
En svensk mann slår seg bevisstløs og skal ifølge forbipasserende ha svelget tungen. En oppvakt skikjører får vippet den ut igjen. Mannen blir sendt i ambulanse til Hønefoss, men blir skrevet ut senere på kvelden.
En tredje hodeskade: En dansk dame har slått bakhodet i isen. Hun er helt omtåket.
– Da har vi i alle fall fått dokumentert at vi har behov for to ambulanser i Hemsedal i høysesong, sier Ødegaard når rushet har lagt seg.
Klokken 16.30 blar han igjen opp skadeloggen. 16 er til nå hentet ut enten på skuter, på båre eller i ambulanse, flere av dem er påkjørt bakfra.
– Skadeantallet er som ventet i danskeuken, sier Ødegaard.
– Men det er tross alt –, hvis man ser det store bildet –, ikke så mange skader totalt. Det virker bare sånn hvis man sitter her på sykestuen.
PS: Skade nummer 16 er en nordmanns verk. VedkommendeHan jobber i Dagens Næringsliv, og har skrevetskriver denne saken og har erfart at det lønner seg å stå i lengderetning når man skal sette seg i stolheisen. Hvis ikke får man et kakk i kneet fra siden og må ha behandling hos skipatruljen. En uforbeholden unnskyldning sendes herved til danskene og svenskene som føler seg uthengt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.