Den tidligere bonden Torger Lien (64) bruker verken stoppeklokke eller utforski når han suser nedover Olympiabakken. Likevel er akkurat denne bakken hans soleklare favoritt. Når Lien ikke er opptatt med MC-klubben Rattlesnake, eller vervet i den lokale Amcar-klubben, sørger han for at verdens beste utforalpinister får klink is som underlag når de stiller til start i Kvitfjells World Cup-renn. 832 høydemeter med 3 km utforløype og flere lange heng med 64 % helning. Det hele dekt med en 10 cm tykk hinne av is.
– Dette er ikke sport for vanlige folk. Dette er formel 1 og krever full fokus, sier mannen som ifølge seg selv ikke er tøff nok til å kjøre disse svingene med utforski. Helt siden Olympiabakken stod klar til OL på Lillehammer har det vært liten tvil om hva som er Norges heftigste nedfart.
– Det skal ikke bli fælt mye brattere enn dette hvis du skal få snøen til å ligge rolig, sier Lien om løypas bratteste passasjer hvor fartsfølelsen han liker så godt stipler i kroppen. Hele veien fra topp til bunn er løypa krevende. Lien unner seg som regel en pause før han dundrer ned løypas siste heng og sklir inn i målområdet.
Den tidligere bonden bruker verken stoppeklokke eller utforski når han suser nedover Olympiabakken. Likevel er akkurat denne bakken hans soleklare favoritt. Når Lien ikke er opptatt med MC-klubben Rattlesnake, eller vervet i den lokale Amcar-klubben, sørger han for at verdens beste utforalpinister får klink is som underlag når de stiller til start i Kvitfjells World Cup-renn. 832 høydemeter med 3 km utforløype og flere lange heng med 64 % helning. Det hele dekt med en 10 cm tykk hinne av is.
– Dette er ikke sport for vanlige folk. Dette er formel 1 og krever full fokus, sier mannen som ifølge seg selv ikke er tøff nok til å kjøre disse svingene med utforski. Helt siden Olympiabakken stod klar til OL på Lillehammer har det vært liten tvil om hva som er Norges heftigste nedfart.
– Det skal ikke bli fælt mye brattere enn dette hvis du skal få snøen til å ligge rolig, sier Lien om løypas bratteste passasjer hvor fartsfølelsen han liker så godt stipler i kroppen. Hele veien fra topp til bunn er løypa krevende. Allerede ved Russispranget, før halvkjørt løype, kjenner de fleste det godt i lårene. Også Lien unner seg som regel en pause før han dundrer ned løypas siste heng og sklir inn i målområdet. Da trenger stive lår en tur i stolheisen før melkesyra trekker seg tilbake og hans rosa støvler er klare for en ny runde.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.