– For meg er hele fjellet en eneste stor lekepark. Jeg kan ha det like moro på kanten av turistløypa som i de bratteste bakkene. Jeg er mest opptatt av å få en lengst mulig tur før jeg må inn i den fordømte heisen igjen, sier Tom Bjerknæs.
Aller helst kjører han via den lille terrengparken for å få luft under brettet.
Første gang bærumsgutten besøkte bygda øverst i Hallingdal var han 10 år gammel. Da var det ingen skiheiser i fjellsidene som nå huser et av Skandinavias største alpinanlegg. Med taxi fra Skogstad hotell utforsket han fjellets langrennsmuligheter og suste nedover bakkene for å rekke middagsserveringen.
Ruset seg på fart
– Å strekke grensene har alltid både fascinert og skremt meg. Å mestre farten gir en skrekkblandet fryd, men det er aldri farta som dreper deg. Det er bråstoppen, sier 65-åringen som tidlig i livet havnet på skråplanet. Redningen fra narkotikaavhengigheten ble mer fart. Gjennom fallskjermhopping og skikjøring fikk han de kickene han trengte for å holde seg unna rusmidler. 50 hopp fra Trollveggen og en speed-ski-rekord på nesten 200 km/h gjorde at han klarte å leve uten heroin, amfetamin og kokain. Men plutselig sa det stopp. Bjerknæs skjønte at strikken var tøyd langt nok. Både de mest fristende fjellene og heisekrana som bygde Oslo Plaza hadde han hoppet fra. Med mindre han kuttet ut basehoppingen kunne et hopp fra stor høyde bli det siste han gjorde.
Fallskjermen ble solgt, skiene pakket bort og snowboardet funnet frem. Nå handlet det ikke lenger om å kjøre fortest eller få størst mulig kick. Nå handlet det om å leke på snø. Aller helst i løs snø. For å komme nærmest mulig fjellet har han levd i Hemsedal siden 80-tallet. De første årene bodde han i sin gamle folkevogn og våknet fastfrøset i soveposen med utsikt til 30 cm lange istapper som hang fra taket.
Høy på mandag
Nå står han på brett mellom 180 og 250 dager i året. Som regel holder han seg i øverste del av skisenteret hvor snøen er mykere, lyset bedre og sjansen for å bli påkjørt litt mindre.
– På mandag kryr det av turister i nedre del og du merker tydelig forskjell mot slutten av uka. Da våger uketuristene seg oppover fjellet for å få med seg utsikten før de reiser hjem på fredag, sier Bjerknæs som i helgene går topptur eller reiser til t-krokene i Solheisen Skisenter.
– Jeg har det like moro uansett om jeg kjører i eller utenfor løypene, men når det blir for mange idioter som går i kø, står i kø og kjører i kø søker jeg heller etter urørt snø på topptur. Før var vi en fast liten gjeng som kjørte utenfor løypene, men nå skal alle kjøre off piste. Til og med ”gamle tante Anna” og 40-åringer med barn som knapt kan ploge skiene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.