Den gamle slalåmløypa har jeg hugget ut, utforløypa har jeg hugget ut, storslalåmløypa har jeg hugget ut, sier Hallstein Finne og fortsetter oppramsingen. Lista er lang.
Mannen som var bakkesjef på Voss da Norges første World Cup-renn ble arrangert, med målgang i Bavallen, er ikke redd for å skryte av hjembygdas nedfarter. Heftige bratte partier, store flater, åpent fjellterreng, smale skogspartier og passasjer som skrår på tvers av fallinja.
Det varierte terrenget er hovedgrunnen til at Finne mener storslalåmløypa på Voss er Norges beste nedfart. Den unike topografien i Bavallen, hvor fjellsidene fra flere sider nærmest renner ned i en felles botn, setter sitt preg på løypene som klamrer seg til det skogkledde underlaget.
– At løypa er krevende skjønner du når det kommer løpere hit som er vant til å kjøre rett ned Kirkerudbakken. I Storslalåmløypa oppdager de plutselig at det ikke bare er portene, men også løypa som forandrer seg underveis. Her ser de ikke hvor de skal ned, sier Finne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.