Our government will be a much smarter one, shunning the bureaucratic levers of the past and finding intelligent ways to encourage, support and enable people to make better choices for themselves.Statsminister David CameronEt forbud. Et påbud. En avgift. En skatt. En støtteordning. En holdningskampanje. Politikernes tiltaksmeny stopper omtrent der. Det er slik de prøver å styre oss. Kanskje burde de oftere prøve å dulte til oss.
Da David Cameron ble statsminister for koalisjonsregjeringen med de konservative og de liberale i Storbritannia i 2010, tok han med seg ideene fra en bok om «nudging» – eller «dulting» på norsk.
Tradisjonell økonomi forutsetter at folk er rasjonelle og gjør valg de tjener på. Adferdsøkonomene kan fortelle at vi gjør ikke det. Vi tar dumme valg hele tiden – for egen helse, egen økonomi og for miljøet. Og menn søler når de tisser.
På Schiphol flyplass i Amsterdam ble det tegnet to fluer nede i urinalene. Det økte treffsikkerheten fra stressede, ukonsentrerte menn. Sølet ble redusert med 80 prosent.
Cameron ville teste om politikken kan brukes på samme måte. Han opprettet «The Behavioral Insights Team», som fikk kallenavnet «The Nudge Unit». Prosjektet ble latterliggjort. Ikke så rart når forrige gang britene hørte om nudging, var i Monty Python-sketsjen «Nudge, nudge, wink, wink, say no more, know what I mean» (søk den opp på Youtube).
To år senere er tonen mer positiv. Britenes erf#229er vekker interesse også i andre land. Nå skal britisk nudge-ekspertise eksporteres til Australia. Neste høst ringer kanskje en eventuell Erna Solberg-regjering på døren for å hente erf#229er fra London. Forsøk viser nemlig at dulting kan virke.
Et eksempel er energisp#229. Også i Storbritannia drysser myndighetene ut penger til enøk-tiltak i private husholdninger, blant annet til isolering av loft. Tiltakene er lønnsomme for den enkelte, men selv med subsidier går det tregt. Camerons nudge-team fant at hindringen var folks motvilje mot å rydde i eget rot og skrot. Isolering var for mye bryderi. Da tilbudet om støtte til isolering også inkluderte gratis loftsrydding, ble suksessraten tre ganger så stor.
Et annet eksempel handler om bøter. Brev med skriftlig trusel om tvangsinndriving virker dårlig. Britene testet bruk av sms. Det hjelper. Mens fem prosent av dem som fikk påminnelse i form av brev, betalte, betalte 33 prosent av dem som fikk sms som startet med «Hi Simon» eller hva det nå var den bøtelagte het.
Det viser seg også at en enkel sms om at de fleste allerede har betalt skatten sin, får somlekopper til å gjøre det samme.
I Norge testes dulting i forbindelse med avtalen om inkluderende arbeidsliv, som skal få ned sykefraværet. Leger kan nå sjekke elektronisk om de sykemelder mer eller mindre enn gjennomsnittet for leger i landet. Det er for tidlig å si noe om effekten. Og foreløpig er antall leger som bruker systemet, ganske lavt.
Tirsdag fortalte DN om et annet eksempel. En norsk undersøkelse viser at mindre tallerkener på hotellbuffeten kan redusere matavfall og dermed krympe hotelleierens kostnader og minske utslipp av klimagasser. Store tallerkener får oss til å forsyne oss med mer enn vi orker å spise.
Vi manipuleres hele tiden. Det er nok å ta en tur i matbutikken. Der kjøper vi tre og betaler for to, handleløypen er lagt opp slik at vi må gå forbi flest mulig hyller, vi triller rundt med en så diger handlevogn at vi nesten føler oss forpliktet til å fylle den opp, og sjokkselgerne står fulle av fristelser rett ved kassen.
Hotelltallerkener er ikke politikeres bord. Men politikere og myndigheter bør tenke mer på samme måte. Når de vil påvirke mennesker, må de vite hvordan menneskers adferd faktisk styres. Litt varsom dulting er å påvirke folk uten at de fratas frihet. På noen områder kan dulting utfylle politikken og gjøre den mer effektiv eller erstatte forbud og inngrep.
Det kan selvfølgelig fort bli for mye hvis politikerne plutselig får det for seg at de skal dulte oss hit og dit. Hvis samferdselsminister Marit Arnstad skal dulte oss til å sykle til jobben i stedet for å kjøre bil, hvis helseminister Jonas Gahr Støre skal dulte oss til å gå trappen på jobben i stedet for å ta heis, og hvis inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen skal dulte oss til å gå på besøk hos nærmeste flyktningefamilie, vil det kunne bli i meste laget.
Men om litt dulting gjør at politikere tenker litt mindre på påbud, forbud, tvang og straff, vil det være et fremskritt.
Det finnes også en risiko for at noen tror dulting er svaret på alt. Klima er et eksempel på at det ikke er det. Mindre tallerkener på buffeten er fint. Men i klimapolitikken trengs først og fremst at utslipp får en kostnad.
«Nudging» kan redusere søl ved urinalen på Schiphol. Det trengs tøffere tiltak for å stanse havnivåstigning.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.