Finanstilsynets sjef Bjørn Skogstad Aamo legger akkurat nå frem sin årlige rapport "Finansielle utviklingstrekk 2010", som er tilsynets vurdering av tilstanden i finansmarkedet.
Mens norske banker har kommet seg godt gjennom finanskrisen, er Skogstad Aamo alvorlig bekymret for livsforsikringsselskapene.
Ifølge Finanstilsynet vil flere norske livselskaper trenge påfyll av friske penger ved overgangen til nye europeiske regnskapsregler om to år.
"Betydelige utfordringer"
Finanstilsynet skriver ikke i rapporten hvilke livselskaper som må hente penger. De største livselskapene i Norge er DnB Nor-eide Vital og børsnoterte Storebrand, der Gjensidige er største eier.
I rapporten skriver tilsynet at "Norske livsforsikringsselskaper har betydelige utfordringer knyttet til kapitalkravene under Solvens II. Samlet tapspotensial for selskapene overstiger størrelsen på bufferkapitalen, som indikerer at de samlet sett har underdekning i forhold til det forventede kapitalkrav under Solvens II."
Bufferkapital i livsforsikringsselskaper er tilgjengelig kapital utover lovpålagte soliditets- og sikkerhetskrav. Den fungerer som en støtpute for eventuelle tap selskapene pådrar seg. Bufferkapitalen utgjorde 4,4 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av andre kvartal 2010, mot 4,8 prosent ved utgangen av 2009.
"Nedgangen i aksjemarkedene førte til betydelig reduksjon i kursreguleringsfondet og bidro til lavere bufferkapital i selskapene," skriver Finanstilsynet.
To bekymringer
Livselskapenes to største utfordringer fremover er:
* Økt markedsrisiko: Fall i aksjemarkedene og økte kredittspreader fører til lavere avkastning for livselskapene
* Lavt rentenivå: Det lave rentenivået skaper utfordringer for livselskapenes evne til å betale kontraktsforpliktede framtidige pensjoner.
Det kraftige aksjefallet i 2008 reduserte bufferkapitalen i livsforsikringsselskapene. Selskapene lempet ut aksjer for å tilpasse risikonivået i forhold til lavere buffere. Ifølge Finanstilsynet var flere av livselskapene sårbare for et så stort aksjefall. Behovet for styrking av bufferkapitalen ble tydelig.
I tillegg er lave renter en utfordring for livselskapene. Et langvarig, lavt rentenivå øker risikoen for at livselskapene og pensjonskassene ikke oppnår "...tilstrekkelig avkastning til å dekke inn rentegarantien, øker sannsynligheten for økte pensjonspremier og reduserer forventede framtidige pensjonsutbetalinger," ifølge rapporten.
I tredje kvartal besluttet derfor Finanstilsynet å senke beregningsrenten for nye kontrakter til 2,5 prosent fra 1. januar 2011, og for ny pensjonsopptjening i eksisterende kontrakter fra 1. januar 2012.
Stresstester
Finanstilsynet har gjennomført stresstester som ligger nærmere opp til det som forventes i Solvens II.
Resultatet av disse er, ifølge rapporten, at "Norske livsforsikringsselskaper har betydelige utfordringer knyttet til kapitalkravene under Solvens II. Samlet tapspotensial for selskapene overstiger størrelsen på bufferkapitalen, som indikerer at de samlet sett har underdekning i forhold til det forventede kapitalkrav under Solvens II."
Etter et godt første kvartal i år bidro nedgangen i aksjemarkedene i andre kvartal til å trekke avkastningen ned. Samlet for første halvår i år hadde livselskapene en verdijustert kapitalavkastning på 3,3 prosent, mot 2,2 prosent i samme periode i 2009.
Sterk konkurranse
Finanstilsynets bekymring for norske livselskaper står i skarp kontrast til deres vurdering av bankene. Ifølge tilsynet ville norske banker stort sett klare minstekravene til kjernekapital som stilles i Solvens II allerede nå.
Norske banker oppnådde gode resultater i første halvår 2010, takket være lavere tap på utlån og store ekstrainntekter som følge av gevinster fra Nordito/PBS-fusjonen. Samlet fikk bankene et resultat før skatt på 18.3 milliarder kroner, noe som er en bedring på 6,2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2009.
Tilsynets eneste bekymring når det gjelder bankene er lave og fortsatt fallende netto renteinntekter, som er bankenes viktigste inntektskilde. For fem år siden lå nettorenten på 1,85 prosent. I første halvår i år var rentenettoen på 1,53 prosent.
"Det har over tid vært betydelig press på utlånsmarginene på boliglån, som sammen med lave marginer på innskudd gir utfordringer for bankene skriver tilsynet, og legger til: "Fortsatt sterk konkurranse i bankmarkedet gjør at bankene synes noe avventede med å velte over økte finansieringskostnader på kundene."
Les også: Deutsche Bank advarer mot "knipne" banker
- Bankene har god tid (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.