Are Stokstad tok over Amedia etter Thor Gjermund Eriksen sommeren 2013. Våren 2014 annonserte han at Amedia måtte kutte 500 millioner kroner, derav 400 millioner kroner i lokalavisene.
Fallende papirannonseinntekter og svak abonnementsutvikling gjorde at konsernet valgte å kutte hardt tidlig. Samme år rullet Amedia ut betalingsløsningen aID, og begynte i større grad å lukke innhold bak betalingsmur.
Torsdag passerte aID 400.000 abonnenter.
41 av 62 avistitler i konsernet har flere abonnenter enn for 12 måneder siden, og i tredje kvartal i 2015 leverte selskapet en ebitda-margin på 18 prosent, selv om inntektene fortsatte å falle.
Foran planen
Tidligere denne uka ble Amedia solgt til Sparebankstiftelsen DNB.
Stokstad og hans administrasjons rolle har vært å presentere selskapets strategi og ambisjoner til potensielle kjøpere. Ifølge Stokstad selv, har det vært flere aktører inne i bildet som ønsket å kjøpe hele Amedia. Også aktører som var lystne på mindre biter av lokalaviskonsernet lusket i buskene.
– Jeg har fortalt interessentene at våre lokalaviser har en digital fremtid, og en unik sterk posisjon i sitt marked. Forretningsplanen vår er å ha like mange abonnenter i 2020, som vi hadde i utgangen av 2014. Vi ligger nå vesentlig foran den planen, og skal ha stålfokus på at vi alltid skal være viktige for våre lesere i Kongsvinger, Sarpsborg, Bodø og så videre.
Åpner for samarbeid
Schibsted-topper som Ole Jacob Sunde og Rolv Erik Ryssdal har i henholdsvis Aftenposten og DN ytret ønske om tettere samarbeid mellom norske mediehus. Av mulige samarbeid nevnes felles innlogging, felles betalingsløsning og utveksling av brukerdata.
Amedias aID og Schibsteds SpID er i dag to motsatser på dette området.
– Schibsted vet inderlig godt hva vi mener om dette, men vi er åpne for å diskutere med alle. Vi er et bitte lite Mikke Mus-konsern i et stort mediehav. Schibsted er en katt i det samme, og så finnes det løver utenlands. Vi opererer i markedet etter våre styrker og våre forretningsmodeller, og samarbeider med alt og alle som kan understøtte de.
Han vil heller sammenligne seg med Netflix enn med tradisjonelle mediebedrifter.
– For eksempel styres forholdet mellom en leser og Tønsbergs Blad av ulike typer kontrakter. Leseren kan være opptatt av videooverføring av fotballkamper, historisk arkiv, strømming på mobilen, nyheter, eiendomsoverdragelser eller alle elementene sammen. Det er her analogien til Netflix kommer inn: De har House of Cards, men det kan hende du bare er interessert i gamle cowboyfilmer eller romantikk. Da får du det også, sier Stokstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.