Obama-regjeringen vedtok i 2010 en lov som skal gjøre det enklere å spore opp amerikanske skattesnytere over hele verden.

Regelverket, kalt FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act), trer i kraft ved neste årsskifte, men innen 1. juli 2013 må alle utenlandske finansforetak inngå avtaler med de amerikanske skattemyndighetene, IRS. Finansnæringen må finne kunder som plikter å betale skatt til USA, og bygge opp IT-systemer som rapporterer til IRS. Det vil bety omfattende millioninvesteringer, ifølge seniorrådgiver Henning Gravklev i revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG.








– Store, nordiske banker kan komme til å måtte investere 100-400 millioner kroner for å oppnå FATCA-godkjennelse, sier Gravklev.

Han mener at selv om det kan bli dyrt å endre systemer, avtaler og rutiner, kan det bli enda dyrere å la det være.

– Regelverket er utformet slik at amerikanske myndigheter kan ta arrest i pengestrømmer som har opphav i USA og kanaliseres gjennom finansinstitusjoner som ikke har avtale med amerikanske skattemyndigheter, sier Gravklev.

Ifølge KPMG kan alle kunder i banker som ikke samarbeider med IRS, få en slags straffeskatt på 30 prosent.

– Høres ekstremt mye ut
Norges største banker er i gang med å bygge opp systemer som møter amerikanske skattemyndigheters krav.

– Vi må tilpasse oss. Skal vi drive internasjonal virksomhet har vi ikke noe valg, selv om vi gjerne skulle vært dette foruten, sier finansdirektør Bjørn Erik Næss i DNB til Dagens Næringsliv.

Han avviser imidlertid at det vil koste store nordiske banker flere hundre millioner kroner hver.

– Det høres ekstremt mye ut. Det vil kreve noen millioner i investeringer, men hvor mye vet vi ikke på stående fot, sier han til Dagens Næringsliv.

Ifølge Richard Rosenholtz i Nordea kan det være problematisk å innføre regelverket.

– Å gi ut kundeinformasjon til en tredjepart og eventuelt holde tilbake skatt fra våre kunder kan være problematisk rent juridisk, sier han til avisen.

Utfordrende regelverk
Jan Digranes i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) sier utfordringen for mange er hvordan de skal klare å kartlegge den amerikanske skatteloven.

– Det kan bli veldig ressurskrevende med nye datasystemer om man ikke kan basere seg på den rapporteringen man allerede har, sier direktøren for FNOs bank- og kapitalmarkedsavdeling til NTB.

FNO har vært i kontakt med norske myndigheter om hvordan man skal forholde seg til dette, og vil følge opp videre, opplyser Digranes.

Det er mange uklarheter rundt loven, men for noen uker siden kom imidlertid et utkast til lovtekst.

– Det er fortsatt mange ting som svever litt, men våre fagorganer ser på hvordan man best skal forstå regelverket, og løse det på best mulig måte, sier Digranes.

Går IRS for langt med et slikt regelverk?

– Det er vanskelig å kommentere. Amerikanske myndigheter har en tendens til å gå litt langt. Så blir lovforslag moderert og man finner mer praktiske løsninger, sier direktøren i FNO.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.