Sikkerhetsutvalget har hatt som oppgave å se på hvordan dagens sikkerhetslov kan oppdateres så den henger med i trusselutviklingen og den digitale utviklingen som har skjedd siden loven ble vedtatt i 2001.
Utvalgsleder Kim Traavik slo fast at den sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg i negativ retning i de 15 årene som er gått, da han overleverte utredningen til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).
– Vi står foran et meget komplekst trusselbilde i dag, fastslo han.
Stanse oppkjøp
Utvalget foreslår en rekke tiltak. Et av de mest kontroversielle, er å gi statlige myndighetene større kontroll over private selskaper «av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner.»
– Myndighetene har i dag ikke tilstrekkelig virkemidler til å sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige selskaper, uttalte Traavik.
Han vil ikke nevne konkrete bedrifter som kan han mener bør havne under myndighetenes kontroll, men sier det særlig kan dreie seg om selskaper knyttet til kritisk infrastruktur, forsvarssektoren og til forsyningssikkerhet.
Utvalget peker på at man i en krise ikke kan basere seg på at utenlandske eiere og leverandører vil prioritere Norge, fordi behovet til egen hjemstat trolig da vil bli prioritert.
Å sørge for nasjonal kontroll over sensitive og sikkerhetsgraderte opplysninger er et annet argument for å ha bedre styring med disse selskapene, påpeker utvalget, som mener myndighetene i ytterste konsekvens må ha adgang til å stanse et utenlandsk oppkjøp av viktige selskaper.
Nytt tvisteorgan
Utvalget understreker samtidig at myndighetskontrollen ikke «i vesentlig grad» må ødelegge for selskapenes mulighet til å konkurrere på det globale markedet, og anbefaler en snever unntaksbestemmelse som må begrunnes godt av myndighetene i hver enkelt sak.
Traavik sier til NTB at utvalget ser at forslaget kan utløse konflikter. De foreslår derfor å opprette et nytt tvisteorgan som skal avgjøre tvister mellom virksomhetene og myndighetene, men også ulike myndighetsorganer imellom.
– Det er klart at dette kan virke tyngende på enkelte av virksomhetene, og de kan kanskje opplevde det som vanskelig å akseptere at de skal bli omfattet av loven. Derfor mener vi de må ha adgang til å bringe beslutningen inn til et tvisteorgan, sier Traavik.
Utvalget anbefaler at tvisteorganet legges til regjeringens sikkerhetsutvalg ved Statsministerens kontor (SMK).
På høring
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen sier det viktig og riktig at utvalget reiser diskusjonen om mer statlig kontroll av enkelte private selskaper.
– Når du ser hva slags funksjon de store selskapene har bare for å holde IKT-systemene åpne, og hvor kritisk vi vil stå uten tilgang til de tjenestene, så er det naturlig at de adresserer det, sier han til NTB.
– Så får vi se hva høringsinstansene tenker om dette før vi ser hvordan regjeringens oppfølging blir, sier han. (©NTB) (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.