– De bør innføre landstrøm med det samme, det vil jo løse hele problemet.

– Et cruiseskip bruker like mye strøm som en mellomstor norsk kommune, sier Johnny Breivik, havnedirektør i Bergen Havn.

Han hever stemmen mens han går langs det 294 meter lange cruiseskipet som ligger til kai ved Dokken i Bergen. Støyen er nesten øredøvende.

Mens passasjerene på skipet åpner lommeboken på Fisketorget eller snapper bilder fra Fløyen, er cruiseskipet koblet til dieselaggregat mens det ligger til kai.

Fly forbanna

Med plass til over 3000 passasjerer og et mannskap på rundt 1000 er energiforbruket enormt. Et slikt cruiseskip bruker rundt 3000 liter drivstoff - i timen.

Det merker bergenserne. På vindstille dager ligger utslippene som et lokk over byen.

Helge Misje Johannesen kjører forbi havnen hver dag til jobb. På en solfylt og rolig dag i sommer tok han bilde av de tydelige utslippene og sendte inn til Bergens Tidende.

– Jeg ble fly forbanna da jeg så det, for å si det på godt bergensk, sier Johannesen.

Den siste tiden har debatten om utslippene rast i de lokale mediene.

– Jeg har sett dette så mange ganger! De sier vi må være tålmodige, men dette puster vi bergensere inn hver eneste dag, fortsetter han.

Video: Dette mener folk på gaten i Bergen om landstrøm:

Løsning: landstrøm

Gjennom hele sommeren legger flere hundre skip til havn ved norske turistattraksjoner. Bergen alene får besøk av cirka 330 cruiseskip i løpet av 2018.

– De bør innføre landstrøm med det samme, det vil jo løse hele problemet, sier Johannesen engasjert.

Tallenes tale er klar. Hadde cruiseskipene vært koblet til landstrøm mens de lå til kai, ville forurensingen blitt betydelig redusert. NOx-utslippene alene kunne blitt kuttet med 97 prosent, i tillegg ville CO₂-utslippene blitt betydelig redusert.

Trenger drahjelp

Havnedirektøren fortsetter å heve stemmen mens han viser frem all aktiviteten på kaien i Bergen. Han skulle gjerne blitt kvitt både støy og luftforurensing.

– Det er viktig for oss å få strømmen gjennom strømnettet, istedenfor at skipene bruker motor mens de ligger ved kai og slipper ut klimagasser, sier han.

Det koster å legge til rette for landstrøm. Bare i Bergen er prislappen på over 100 millioner kroner. Men investeringene vil også lønne seg økonomisk, ifølge en rapport fra 2016 som er laget av Siemens, Bellona, Nelfo og Elektroforeningen.

– Sånn som infrastrukturen er bygget opp i havnene, og investerings-systemene her, er det skipsfarten som må betale. Vi har ikke så stor inntekt her i Bergen havn at vi greier dette alene, fortsetter Breivik.

Teknologien er klar

I budsjettforliket for 2018 fikk Venstre gjennomslag for denne formuleringen: «Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.»

Likevel fikk Bergen Havn nylig avslag på deres søknad til Enova om støtte til å bygge landstrøm til cruiseskip.

– Vi hadde nok forventet litt drahjelp. Spesielt med de føringene som kommer fra Stortinget, sier havnedirektøren.

I Hamburg ligger Europas første anlegg med landstrøm for cruiseskip, og erfaringene derfra er gode.

– Teknologien er der, det er bare til å ta den i bruk, sier Eivind Nilsen, direktør for salg av energiløsninger i Siemens.

Høna eller egget

Bergen Havn har allerede tre landstrømanlegg til offshore fartøy, og ett til Hurtigruten. Støtte fra Enova har vært viktig for utbyggingen av disse.

Løsningene er altså klare. Et av argumentene som brukes mot å gi støtte til utbygging av landstrøm til cruiseskip, er at de færreste skipene er bygget for å kunne koble seg til. Noen må tørre å ta det første steget, mener Nilsen.

– Den optimale løsningen er selvsagt at Enova bidrar til investeringen, men der er også andre muligheter. Det forutsetter at man er villig til å tenke nytt i forhold til anskaffelse og forretningsmodeller, legger Nilsen til.

Dagens argumentasjon er som den evinnelige diskusjonen om høna eller egget, mener havnesjefen.

– Så lenge det ikke er landstrømanlegg å koble seg til, vil heller ikke cruiseskipene foreta den nødvendige tilpasningen, sier han.

Han forstår frustrerte bergensere så inderlig godt. Men selv om Bergen Havn har fått avslag på støtte, har han ikke tenkt å slutte å snakke høyt om landstrøm med det første.

– Bergenserne gir uttrykk for et positivt engasjement, og dette er et entydig signal på at denne type utslipp ikke kan fortsette. Vi gir ikke opp med dette!