Faren rundt økende antibiotikaresistensen får mye oppmerksomhet også i EU.
- Verdens helseorganisasjon har advart om at verden risikerer å gå inn i en post-antibiotika epoke der antibiotikaresistens hvert år forårsaker flere dødsfall enn kreft. Det er derfor på høy tid at vi gjør tiltak som monner og tar problemet ved roten, sier EU-parlamentariker Françoise Grossetête i en kommentar til forslaget som ble vedtatt i EU-parlamentet torsdag.
Hun har vært saksordfører for forslaget i EU og mener kampen mot resistens må starte i landbruket.
- Vi ønsker å forby forebyggende bruk av antibiotika, begrense kollektiv behandling til svært spesielle tilfeller og forby bruk av antibiotika i veterinærmedisin som er kritisk viktig for humanmedisin, sier hun videre.
EU ønsker også få slutt på internettsalg av antibiotika og vaksiner.
Viktig vedtak
Seksjonssjef Karen Johanne Baalsrud i Mattilsynet er svært begeistret for signalene fra EU-politikerne.
- Vi vet jo at den viktigste driveren bak antibiotikaresistens er bruken av antibiotika på folk, dyr og fisk. Derfor hilser vi dette velkommen, sier Baalsrud om EU-vedtaket.
I enkelte EU-land får hele besetninger antibiotika uten at de er syke, men for å hindre at de blir det. I besetninger der noen dyr har blitt syke, er det også vanlig å medisinere alle dyrene kollektivt, uten at de nødvendigvis viser tegn på sykdom.
EU vil nå ha slutt på denne praksisen og vil at kun dyr som er påviselig er syke, skal få behandling.
«For å bekjempe den økende resistensen mot dagens antibiotika, bør bruken av antibiotika begrenses og nye bør utvikles» heter det i pressemeldingen fra EU.
Baalsrud mener vedtaket er viktig, selv om forslagene foreløpig bare er på intensjonsstadiet før de bakes inn i lovverket.
- Man må starte med å bli enige om intensjoner, i europeisk målestokk er dette kjempeviktig, mener hun.
- Så det er et gjennombrudd?
- Ja, det er det.
Åpne dører
Baalsrud viser til at Norge ikke har den samme praksisen som EU på kollektiv og forebyggende bruk av antibiotika på husdyr.
- I Norge er dette å slå inn åpne dører. Ved siden av lovverket, har vi en kultur for å forebygge sykdom på andre måter, og det kan vi lese ut av statistikker for medisinbruk, vi er jo best i klassen, sier Baalsrud.
Men også norsk landbruk kan bli bedre, mener hun.
- Derfor moderniserer vi systemene for registrering av bruk av medisiner, og har et godt samarbeid mellom matproduserende næringer, myndigheter og veterinærstanden, sier Baalsrud.
I flere europeiske land tjener også veterinærene penger på salg av medisiner. Ifølge EU-forslaget ønsker man endring også av denne praksisen og EU-politikerne mener veterinærer ikke bør ha verken direkte eller indirekte incentiver for å skrive ut antibiotika.
- I Norge har veterinærene aldri hatt provisjoner på salg av medisin, mens det er vanlig i mange europeiske land, sier Baalsrud som mener det vil kreve diplomati å få slutt på dette i EU ettersom det er en viktig inntektskilde for mange veterinærer.
Forbrukerne gleder seg
Også den europeiske forbrukerorganisasjonern BEUC med base i Brussel, mener vedtaket representerer et gjennombrudd i EU.
- Dagens avstemning var en milepæl i kampen mot antibiotikaresistens. Vi er ett skritt nærmere å bevare dyrebare medisiner vi er avhengige av for å redde liv, sier BEUC-leder Monique Goyens i en uttalelse.
EU-vedtaket fastslår blant annet at man bør forbeholde en del kritiske antibiotikatyper for mennesker, og ikke tillate dem brukt på husdyr.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.