I april vedtok Stortinget å utsette CO2-renseanlegget på Mongstad. Årsaken var en rapport fra Statoil om mulig kreftfare fra aminer, kjemikaliene som brukes i prosessen for å skille ut CO2. Miljøbevegelsen raste mot beslutningen og mente det var en dårlig unnskyldning fra Statoil for å slippe å bygge fullskalaanlegg innen den opprinnelige tidsplanen. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), departementets faginnstans som utsteder utslippstillatelser, var ikke rådført , og skrev i et bred til Miljøverndepartementet at deres fageksperter mente at dette ikke var en god grunn for utsettelse.
Nå viser ytterlige forskning at kreftfaren var kraftig overdrevet. Klima- og forursensingsdirektoratet mener Mongstad kan få utslippstillatelse.
- Nå er det kommet ny informasjon som viser at risikoen for helsekonsekvenser fra utslipp er langt mindre enn tidligere antatt, sier Ellen Hambro, direktør i Klif til DN.no.
- Leverer bare informasjon
- Får dette konsekvenser for utsettelsen av fullskalaanlegget på Mongstad?
- Vi er bedt om å holde departementet løpende oppdatert på ny kunnkap knyttet til helse- og miljøspørsmål ved bruk av aminer i CO2-fangst. Departementet har også spurt når vi vil kunne stille håndterbare krav. Ut fra den nye kunnskapen så vet vi nå nok til at det er overveiende sannsynlig at vi kan stille utslippskrav, sier Hambro.
- Håper du at det får konsekvenser for tidsplanen?
- Det skal jeg ikke ha noen formening om. Min jobb er å holde departementet løpende orientert, men vi er opptatt av å få klimautslippene ned i Norge og i verden, så det jeg tenker er at dette vi nå forteller er veldig positivt. Miljømessig sett er det veldig positivt. Det er positivt for klima fordi CO2-fangst er en viktig del av å redusere klimautslippene i verden, og da er det viktig å få frem god teknologi som ikke forårsaker andre utslipp, sier hun, men understreker:
- Hvordan det påvirker fremdriften på Mongstad er det ikke vi som avgjør.
Åpner for fortgang
I stortingsmeldingen om fullskalarensing som ble vedtatt i vår, legges det en tidsplan for byggingen. Man anslår at man skal bruke de neste tre årene på teknologikvalifisering og deretter to år på prosjekteringen. Det åpnes imidlertid for at dersom det er en teknologi som fremstår som fullt kvalifisert før det er gått tre år, kan man sette igang tidligere.
- Om dette vi sier nå fører til at teknologikvalifiseringsfasen forkortes er det ikke vi som avgjør, sier Hambro.
Vedtaket om utsettelse i Stortinget betyr at fullskalarensing på Mongstad trolig ikke vil kunne settes i drift før rundt 2018. Investeringsbeslutningen, som Stortinget først kan ta etter omfattende testing og endelig valg av renseteknologi, kan trolig ikke fattes før i 2016. Et element av utsettelsen var at prosjektet gikk fra å skulle inneholde aminteknologi til å bli teknologinøytralt.
Statoil har uttalt at aminproblematikken gjør at de må starte på nytt, men så snart det finnes en trygg teknologi er de klare for å sette igang:
Les mer: - Vi må gå tilbake og starte et nytt løp
Vil ha trygg Mongstad-teknologi
Aker Clean Carbons illustrasjon av CO 2-rensing ved hjelp av aminer:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.