Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viste sesongjusterte tall med tre måneders glidende gjennomsnitt at ledigheten var på 87.000 personer i mai.
Dette tilsvarende en ledighetsrate på 3,2 prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
Arbeidsledighetsraten var ned 0,3 prosentpoeng fra forrige ikke-overlappende tremånedersperiode.
Ifølge SSB viser sesongjusterte tall at antall sysselsatte var 2.640.000. I prosent av befolkningen var sysselsettingen 68,7.
LES OGSÅ: Industriproduksjonen fortsetter å øke
Spådde marignal økning
Nordea Markets trodde på forhånd på en marginal økning i den norske ledigheten målt i antall personer, men ikke nok til å trekke raten opp fra forrige måneds 3,3 prosent.
Meglerhuset tror det skal mye til for at ledighetstallene skaper de store reaksjonene i markedet. Konsensus var på 3,4 prosent, ifølge estimater fra Bloomberg News.
Nordea og Sparebank 1 Nord-Norge skrev begge i sin morgenrapport at de ventet en marginal økning på 0,1 prosent til 3,4 prosent.
«Dette er i tråd med både Norges Banks og markedets forventninger, og vil ikke skape noen særlige reaksjoner i markedet. Det er tross alt fredagens registrerte ledighetstall fra NAV som er de viktigste», heter det i rapporten til Sparebank 1.
- Rimer ikke
Sjefsøkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener resultatet fra arbeidsundersøkelsen er «ufattelig høyt».
- Sysselsettingen steg med hele 19,000 personer fra februar (gjennomsnitt for første kvartal) til mai (gjennomsnitt for andre kvartal). Dette tilsvarer en underliggende jobbvekst på ufattelig høye 2,9 prosent, skriver han i sin vurdering.
Videre peker Dørum på at det ifølge SSB blitt 39,000 (1,5 prosent) flere jobber i Norge. Dette samsvarer dårlig med økonomien som tilsynelatende vokser to prosent, legger han til.
- Hunden kan ligge begravet i produktiviteten (vissen produktivitetsvekst øker behovet for arbeidskraft) eller i arbeidstiden (flere deltidsansatte øker behovet for arbeidskraft). Men den siste forklaringen rimer ikke med at deltidssysselsettingen har gått ned det siste året, mener han.
Usannsynlig med rentekutt
Makroøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken, sier til DN at et rentekutt som følge av den fallende arbeidsledigheten ikke er sannsynlig.
- Avviket er ikke særlig stort i forhold til forventningene. Norges Bank har ikke noen detaljert prognose for dette. De har kun en gjennomsittsbetraktning. I år er denne på 3,5 prosent. Det betyr at vi er omtrent der nå for året, sier Gonsholt Hov til DN.
Dette balanserer i forhold til at sentralbanken har fått andre indikatorer på en mer negativ utvikling i norsk økonomi, mener makroøkonomen.
- Vi har hatt nedgang i industriproduksjonen og i detaljomsetningen. Når arbeidsmarkedet da viser marginalt bedre utvikling, kan du si at det i sum indikerer at norsk økonomi beveger seg omtrent dit Norges Bank har ventet.
I rentebanene er det lagt inn en viss sannsynlighet for rentekutt det neste året.
- I sum er nok utviklingen i realøkonomien, eller presset, ganske på linje med hva Norges Bank har sett for seg. Inflasjonen har vært en del lavere, noe som trekker i retning enda lavere rente. Men det motvirkes av kronekursen som er såpass mye svakere enn ventet, sier Gonsholt Hov.
- Jeg tror det er helt uaktuelt å snakke om et rentekutt nå.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.